50 075
redigeringer
(Ny side: {{under arbeid}} {{thumb|Drammensveien 79.jpg|Deler av anlegget sett mot nord, med Sophus Lies gate som går opp mot Bygdøy allé, Gimlekomplekset og…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(48 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Drammensveien 79.jpg|Deler av anlegget sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|ant. 1937}} | {{thumb|Drammensveien 79.jpg|Deler av anlegget sett mot nord, med [[Sophus Lies gate (Oslo)|Sophus Lies gate]] som går opp mot [[Bygdøy allé]], [[Gimlekomplekset]] og tårnet på [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]]. Den hvite villaen bak til høyre er Thomas Hefyes gate 7. Bygningen med de tre buene er orangeriet.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|ant. 1937}} | ||
'''[[Frognæs]]''', også i perioder kalt ''Sommerfryd'' og ''Wilhelmsborg'', var opprinnelig et løkkeanlegg fra 1812 og ligger idag i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 og [[Thomas Heftyes gate]] 8 i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo kommune]] og hvor [[Storbritannia]] siden 1906 har hatt både ambassade og ambassadøresidens. | '''[[Frognæs]]''', også i perioder kalt ''Sommerfryd'' og ''Wilhelmsborg'', var opprinnelig et løkkeanlegg fra 1812 og ligger idag i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 (villaen) og [[Thomas Heftyes gate]] 8 (ambassaden) i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo kommune]] og hvor [[Storbritannia]] siden 1906 har hatt både ambassade og ambassadøresidens. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Løkka ble skilt ut fra [[Frogner hovedgård]] i 1812 da eiendommen ble kjøpt kjøpmann Rasmus Schriver etter å ha forpaktet den en en periode. Schriver døpte stedet til ''Sommerfryd'' og hadde løkkebygningene nede ved Drammenveien. | === Schriver === | ||
Løkka ble skilt ut fra [[Frogner hovedgård]] i 1812 da eiendommen ble kjøpt kjøpmann Rasmus Rasmussen Schriver (1767–1819) etter å ha forpaktet den en en periode. Schriver døpte stedet til ''Sommerfryd'' og hadde løkkebygningene nede ved Drammenveien. | |||
=== Wraatz === | |||
Etter Schrivers død ble løkkeanlegget kjøpt av byens postmester Martin Wilhelm Wraatz (1778–1831) i 1820 og fikk da navnet ''Wilhelmsborg''. Wraatz flyttet hovedbølet og lot oppføre en ny grunnmuret hovedbygning øverst på eiendommen, tegnet av [[Christian Heinrich Grosch|Chr. H. Grosch]]. | |||
I 1844 ble løkkeeiendommene [[Gimle (løkke)|Gimle]] i nord og [[Frederiksgave]] i øst skilt ut, sistnevnte kjøpt av [[Frederik Stang]]. | I 1844 ble løkkeeiendommene [[Gimle (løkke)|Gimle]] i nord og [[Frederiksgave]] i øst skilt ut, sistnevnte kjøpt av [[Frederik Stang]]. | ||
= | === Heftye === | ||
{{Infoboks bygning | {{Infoboks bygning | ||
| navn = Hovedbygningen | | navn = Hovedbygningen | ||
| bilde = Britisk Minister hotel, Drammensveien. - no-nb digifoto 20160119 00050 NB NS 000109D.jpg | | bilde = Britisk Minister hotel, Drammensveien. - no-nb digifoto 20160119 00050 NB NS 000109D.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = Bygningen som britisk ambassadørresidens.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|mellom 1906-1930}} | | bildetekst = Bygningen som britisk ambassadørresidens. Inngangspartiet er bak [[karnapp]]et til høyre. {{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|mellom 1906-1930}} | ||
| annetnavn = | | annetnavn = | ||
| byggeår = | | byggeår = 1858–1859 | ||
| omtalt = | | omtalt = | ||
| eier1 = [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] | | eier1 = [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] | ||
| eier2 = | | eier2 = Thorvald Egidius | ||
| eier3 = [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] | | eier3 = [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] | ||
| arkitekt = [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] | | arkitekt = [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] | ||
| byggmester = | | byggmester = | ||
| materiale = | | materiale = mur | ||
| teknikk = | | teknikk = pusset tegl | ||
| endringer = | | endringer = | ||
| formål = Bolig | | formål = Bolig, representasjon | ||
| adresse = | | adresse = [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 79 | ||
| postnr = | | postnr = | ||
| sted = | | sted = | ||
Linje 41: | Linje 35: | ||
| kommune = | | kommune = | ||
| fylke = | | fylke = | ||
| gnr = | | gnr = 212 | ||
| bnr = | | bnr = 106 | ||
| diverse = | | diverse = | ||
}}--> | }} | ||
Enken etter Wraatz solgte eiendommen i 1852 til den 30 år gamle bankier [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] som gav eiendommen tilbake navnet ''Frognæs''. Gjennom noe flere tomteoppkjøp satt Heftye med en eiendom på rundt 200 [[dekar]] og fikk oppført dagens hovedbygning øverst på eiendommen hvor den såkalte Dragonstuen tidligere hadde ligget. | |||
Det herskapelige huset i [[nygotikk]] og med framskutt midtparti i hele bygningens høyde ble bygget med tanke på representasjon og sto ferdig i [[1859]] med den store hagen som gikk helt ned til Drammensveien og med en kunstig anlagt dam i det sørøstlige hjørnet ved portnerboligen og adkomsten. Arkitekter for bygningen var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Fra huset er det fortsatt en flott utsikt over [[Frognerkilen]] og mot [[Oscarshall]] på [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]]. | |||
Frognæs var en landbrukseiendom hadde både fjøs, stall, stabbur, bryggerhus. Det var både kuer og hester, og det ble også produsert bygg, poteter, grønnsaker og rotfrukter til eget bruk. Ved [[folketellingen i 1875]] bodde Heftye her med hustru og sine fire barn. I tillegg bode det 16 andre her; gårdfullmektig, gartner med hustru og sønn, kusk, budeie, kokke, tjenere og tjenestepiker. Ved denne tellingen hadde eiendommen fem hester og tre kuer. | |||
=== Fearnley === | |||
Etter Heftyes død i 1886 og skiftet av hans formue, ble eiendommen i 1889 solgt til generalkonsul Thorvald Egidius (1822–1900) som skilte ut en rekke tomter og solgte to år senere videre den reduserte eiendommen i 1891 til skipsreder og industrimannen [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] (1841–1927). | |||
Han bodde på eiendommen til 1898 og også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen. | |||
=== Storbritannia === | |||
I frykt for å keiserriket [[Tyskland]] skulle sikre seg eiendommen til sin diplomatiske representasjon, kjøpte [[Storbritannia]] eiendommen i 1906. Bygningen måtte da gjennomgå en omfattende modernisering, den manglet både elektrisitet, sentralvarme og tidsmessige vannrør. | |||
Den britiske ambassaden bruker bygningen og anlegget som ambassadørbolig og til representasjon. Denne delen har fortsatt adressen Drammensveien 79. | |||
Bygningen og eiendommen ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]]. | |||
I første halvdel av 1960-tallet ble dagens ambassadebygningen mot [[Thomas Heftyes gate]] oppført, og har adresse nr. 8 til denne. | |||
Bygningen har etter krigen hatt flere rehabiliteringer, i samarbeid med [[Riksantikvaren]]. | |||
== Bygningen == | |||
Bygningen er i to etasjer med høy underetasje, utført i pusset tegl i [[nygotikk]] og med framskutt midtparti på alle fire vegger i hele bygningens høyde. Det overbygde inngangspartiet er på sideveggen mot øst som også har et [[karnapp]] over begge etasjene med inskripsjonen «Herren Hegne Huset». Underetasjen er utført i [[granitt]] og her var det kjøkken med konfyr med glasserte fliser. Bygningen lå da den ble bygget i [[Aker kommune]] som på den tiden ikke hadde kommunal vannforsyning i dette området, slik at bygningen fikk vann fra privat kilde. | |||
Bygningen er 26 meter langt, 17,6 meter bredt og 13,8 meter høyt. Den har sju pipeløp. | |||
Første etasje er representasjonsdelen, og andre etasje rommer den private leiligheten. Denne har bibliotek, soverom, toalett og bad. Dette er idag også ambassadørens private leilighet. | |||
Både hovedbygningen, hageanlegget, fjøset/stallen, lysthus, portnerbolig ble 20. september 1989 vernet etter Plan- og bygningsloven. Vernebestemmelsene omfatter også bnr 110 og 111 som er deler av den ubebygde skråningen ned mot [[Tostrup terrasse]]. | |||
== Galleri == | |||
=== Utendørs === | |||
<gallery widths="275" heights="275"> | |||
Fil:Frognæs_inngang.jpg|Sideveggen mot øst, med inngangspartiet.{{byline|[[Oslo Museum]]|ant. 1868}} | |||
Fil:Frognæs fra nordvest.jpg|Hovedbygningen sett fra nordvest.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}} | |||
Fil:Frognæs_orangeri.jpg|Orangeriet (drivhus).{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}} | |||
Fil:Frognæs portnerboligen.jpg|Portnerboligen, sett fra Drammensveien.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}} | |||
Fil:Frognæs uthus og ambassade.jpg|Den opprinnelige stall/fjøsbygningen, med en del av ambassadebygningen til høyre.{{byline|Kari Paulsen/[[Oslo Museum]]|1966}} | |||
Fil:Frognæs hage.jpg|Fra hagen, med hovedbygningen og stall/fjøsbygningen bak.{{byline|[[Oslo Museum]]|1880-åra}} | |||
</gallery> | |||
=== Interiører === | |||
<gallery widths="275" heights="275"> | |||
Fil:Frognæs interiør trapp.jpg|Trappen fra hallen til representasjonslokalene.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}} | |||
Fil:Frognæs interiør karnapp 2. et øst.jpg|Fra karnappet i andre etasje på østveggen mens Heftye bodde der, fjøs/stallbygningen skimtes i bakgrunnen.{{byline|[[Oslo Museum]]|ca 1865}} | |||
Fil:Frognæs interiør sal.jpg|Fra representasjonslokalene.{{byline|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|L. Szacinski (firmaet)]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1908}} | |||
Fil:Frognæs interiør bibliotek.jpg|Biblioteket, i den private leiligheten.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://oslobyleksikon.no/side/Frognæs Frognæs] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://oslobyleksikon.no/side/Frognæs Frognæs] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
* Rolf Erik Hefye: «Villa Frognæs», ss. 4–17 ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 1/2022 | * Rolf Erik Hefye: «Villa Frognæs», ss. 4–17 ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'', nr. 1/2022 | ||
* {{folketelling|bf01052039013774|Frognæs|1875|Vestre Aker prestegjeld}} | |||
* {{kulturminne|169193}} | * {{kulturminne|169193}} | ||
{{Artikkelkoord|59.91424845|N|10.70461038|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.91424845|N|10.70461038|Ø}} | ||
[[Kategori:Byløkker]] | [[Kategori:Byløkker]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1850-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1850-åra]] | ||
[[Kategori:Nygotikk]] | |||
[[Kategori:Verneverdige bygninger]] | [[Kategori:Verneverdige bygninger]] | ||
[[Kategori:Storbritannia]] | [[Kategori:Storbritannia]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[Kategori:Aker]] | |||
{{bm}} | {{bm}} |