Frognæs: Forskjell mellom sideversjoner

1 053 byte lagt til ,  21. jun. 2023
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
| bilde        = Britisk Minister hotel, Drammensveien. - no-nb digifoto 20160119 00050 NB NS 000109D.jpg
| bilde        = Britisk Minister hotel, Drammensveien. - no-nb digifoto 20160119 00050 NB NS 000109D.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    = Bygningen som britisk ambassadørresidens. Inngangspartiet er bak karnappet til høyre. {{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|mellom 1906-1930}}
| bildetekst    = Bygningen som britisk ambassadørresidens. Inngangspartiet er bak [[karnapp]]et til høyre. {{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|mellom 1906-1930}}
| annetnavn    =  
| annetnavn    =  
| byggeår      = 1858–1859
| byggeår      = 1858–1859
Linje 36: Linje 36:
| fylke        =
| fylke        =
| gnr          = 212
| gnr          = 212
| bnr          = 106, 110, 111
| bnr          = 106
| diverse      =
| diverse      =
}}
}}
Enken etter Wraatz solgte eiendommen i 1852 til den 30 år gamle bankier [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] som gav eiendommen tilbake navnet ''Frognæs''. Gjennom noe flere tomteoppkjøp satt Heftye med en eiendom på rundt 200 [[dekar]] og fikk oppført dagens hovedbygning øverst på eiendommen hvor den såkalte Dragonstuen tidligere hadde ligget.  
Enken etter Wraatz solgte eiendommen i 1852 til den 30 år gamle bankier [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas Joh. Heftye]] som gav eiendommen tilbake navnet ''Frognæs''. Gjennom noe flere tomteoppkjøp satt Heftye med en eiendom på rundt 200 [[dekar]] og fikk oppført dagens hovedbygning øverst på eiendommen hvor den såkalte Dragonstuen tidligere hadde ligget.  


Det herskapelige huset i [[nygotikk]] og med framskutt midtparti i hele bygningens høyde ble bygget med tanke på representasjon og sto ferdig i [[1859]] med den store hagen som gikk helt ned til Drammensveien. Arkitekter var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Fra huset er det fortsatt en flott utsikt over [[Frognerkilen]] og mot [[Oscarshall]] på [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]].
Det herskapelige huset i [[nygotikk]] og med framskutt midtparti i hele bygningens høyde ble bygget med tanke på representasjon og sto ferdig i [[1859]] med den store hagen som gikk helt ned til Drammensveien og med en kunstig anlagt dam i det sørøstlige hjørnet ved portnerboligen og adkomsten. Arkitekter for bygningen var [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Fra huset er det fortsatt en flott utsikt over [[Frognerkilen]] og mot [[Oscarshall]] på [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]].


Frognæs var en landbrukseiendom hadde både fjøs, stall, stabbur, bryggerhus. Det var både kuer og hester, og det ble også produsert bygg, poteter, grønnsaker og rotfrukter til eget bruk.  Ved [[folketellingen i 1875]] bodde Heftye her med hustru og sine fire barn. I tillegg bode det 16 andre her; gårdfullmektig, gartner med hustru og sønn, kusk, budeie, kokke, tjenere og tjenestepiker. Ved denne tellingen hadde eiendommen fem hester og tre kuer.
Frognæs var en landbrukseiendom hadde både fjøs, stall, stabbur, bryggerhus. Det var både kuer og hester, og det ble også produsert bygg, poteter, grønnsaker og rotfrukter til eget bruk.  Ved [[folketellingen i 1875]] bodde Heftye her med hustru og sine fire barn. I tillegg bode det 16 andre her; gårdfullmektig, gartner med hustru og sønn, kusk, budeie, kokke, tjenere og tjenestepiker. Ved denne tellingen hadde eiendommen fem hester og tre kuer.
Linje 48: Linje 48:
Etter Heftyes død i 1886 og skiftet av hans formue, ble eiendommen i 1889 solgt til generalkonsul Thorvald Egidius (1822–1900) som skilte ut en rekke tomter og solgte to år senere videre den reduserte eiendommen i 1891 til skipsreder og industrimannen [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] (1841–1927).
Etter Heftyes død i 1886 og skiftet av hans formue, ble eiendommen i 1889 solgt til generalkonsul Thorvald Egidius (1822–1900) som skilte ut en rekke tomter og solgte to år senere videre den reduserte eiendommen i 1891 til skipsreder og industrimannen [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] (1841–1927).


Han bodde på eiendommen til 1898 og også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.
Han bodde på eiendommen til 1898 og også i hans tid ble en rekke tomter utparsellerte. Et [[konsortium]] skulle kjøpe eiendommen med tanke på å ha et tivoli og selskapslokaler der, men klarte ikke å reise nok kapital, slik at eierskapet gikk tilbake til Fearnley. Han lot bygningen stå ubebodd i påvente av nye kjøpere, og var i perioder leid ut, blant annet til den tyske konsulen.


=== Storbritannia ===
=== Storbritannia ===
Linje 57: Linje 57:
Bygningen og eiendommen ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]].
Bygningen og eiendommen ble ikke rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] under [[andre verdenskrig]], da den det [[Sveits|sveitsiske]] konsulatet hadde fått overdratt disposisjonsretten under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]].


1960-tallet ble dagens ambassadebygningen mot [[Thomas Heftyes gate]] oppført, og har adresse nr. 8 til denne.
I første halvdel av 1960-tallet ble dagens ambassadebygningen mot [[Thomas Heftyes gate]] oppført, og har adresse nr. 8 til denne.


Bygningen har etter krigen hatt flere rehabiliteringer, i samarbeid med [[Riksantikvaren]].
Bygningen har etter krigen hatt flere rehabiliteringer, i samarbeid med [[Riksantikvaren]].


== Bygningen ==
== Bygningen ==
Bygningen er i to etasjer med høy underetasje, utført i pusset tegl i [[nygotikk]] og med framskutt midtparti i hele bygningens høyde. Det overbygde inngangspartiet er på sideveggen mot øst som også har et karnapp over begge etasjene med inskripsjonen «Herren Hegne Huset». Underetasjen er utført i [[granitt]] og her var det kjøkken med konfyr med glasserte fliser. Bygningen lå da den ble bygget i [[Aker kommune]] som på den tiden ikke hadde kommunal vannforsyning i dette området, slik at bygningen fikk vann fra privat kilde.
Bygningen er i to etasjer med høy underetasje, utført i pusset tegl i [[nygotikk]] og med framskutt midtparti på alle fire vegger i hele bygningens høyde. Det overbygde inngangspartiet er på sideveggen mot øst som også har et [[karnapp]] over begge etasjene med inskripsjonen «Herren Hegne Huset». Underetasjen er utført i [[granitt]] og her var det kjøkken med konfyr med glasserte fliser. Bygningen lå da den ble bygget i [[Aker kommune]] som på den tiden ikke hadde kommunal vannforsyning i dette området, slik at bygningen fikk vann fra privat kilde.


Bygningen er 26 meter langt, 17,6 meter bredt og 13,8 meter høyt. Den har sju pipeløp.
Bygningen er 26 meter langt, 17,6 meter bredt og 13,8 meter høyt. Den har sju pipeløp.
Linje 71: Linje 71:


== Galleri ==
== Galleri ==
=== Utendørs ===
<gallery widths="275" heights="275">
<gallery widths="275" heights="275">
Fil:Frognæs_inngang.jpg|Sideveggen mot øst, med inngangspartiet.{{byline|[[Oslo Museum]]|ant. 1868}}
Fil:Frognæs_inngang.jpg|Sideveggen mot øst, med inngangspartiet.{{byline|[[Oslo Museum]]|ant. 1868}}
Fil:Frognæs fra nordvest.jpg|Hovedbygningen sett fra nordvest.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}}
Fil:Frognæs_orangeri.jpg|Orangeriet (drivhus).{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}}
Fil:Frognæs_orangeri.jpg|Orangeriet (drivhus).{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}}
Fil:Frognæs portnerboligen.jpg|Portnerboligen, sett fra Drammensveien.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}}
Fil:Frognæs portnerboligen.jpg|Portnerboligen, sett fra Drammensveien.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}}
Fil:Frognæs uthus og ambassade.jpg|Den opprinnelige stall/fjøsbygningen, med en del av ambassadebygningen til høyre.{{byline|Kari Paulsen/[[Oslo Museum]]|1966}}
Fil:Frognæs uthus og ambassade.jpg|Den opprinnelige stall/fjøsbygningen, med en del av ambassadebygningen til høyre.{{byline|Kari Paulsen/[[Oslo Museum]]|1966}}
Fil:Frognæs hage.jpg|Fra hagen, med hovedbygningen og stall/fjøsbygningen bak.{{byline|[[Oslo Museum]]|1880-åra}}
</gallery>
=== Interiører ===
<gallery widths="275" heights="275">
Fil:Frognæs interiør trapp.jpg|Trappen fra hallen til representasjonslokalene.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}}
Fil:Frognæs interiør karnapp 2. et øst.jpg|Fra karnappet i andre etasje på østveggen mens Heftye bodde der, fjøs/stallbygningen skimtes i bakgrunnen.{{byline|[[Oslo Museum]]|ca 1865}}
Fil:Frognæs interiør sal.jpg|Fra representasjonslokalene.{{byline|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|L. Szacinski (firmaet)]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1908}}
Fil:Frognæs interiør bibliotek.jpg|Biblioteket, i den private leiligheten.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|ant. 1931}}
</gallery>
</gallery>


Linje 86: Linje 96:
{{Artikkelkoord|59.91424845|N|10.70461038|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.91424845|N|10.70461038|Ø}}
[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Bygninger]]
 
[[Kategori:Bygninger fra 1850-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1850-åra]]
[[Kategori:Nygotikk]]
[[Kategori:Nygotikk]]