Frogner hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] i øst til [[Frognerelva]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør, så langt som til [[Skillebekken (Oslo)|Skillebekken]], som var grense mot [[Bymarken]]. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, har adresse [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]], en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]].  

I 1744 ble brukene så samla igjen. [[Ulrik Frederik de Cicignon]], som var Hausmanns dattersønn, hadde arva Nordre Frogner. Han kjøpte Søndre Frogner av [[Johan Henrik Garmann]], som var gift med enka etter von Tritschler. Cicignon beholdt gården bare til 1747, men den ble solgt samla til major [[Hans Jacob Scheel (1714-1774)|Hans Jacob Scheel]]. Han rev alle eldre bygninger på bondegården Frogner og lot oppføre et helt nytt anlegg med fire fløyer rundt en gårdsplass. Hovedbygningen  er midtpartiet i bygningen som står i dag, et laftehus som kanskje var ment som hans midlertidige bolig i påvente av at han fikk råd til å reise en mer herskapelig residens. Barokkhagen han anla nord for hovedbygningen er uvanlig ved at den ikke har noen byggverk som fondmotiv og endepunkt for symmetriaksen i anlegget. Mye taler for at han hadde til hensikt å bygge en permanent residens for enden av hagen, ut mot Frognerdammene.  

Scheel fikk også oppført de to sidebygningene, mot øst et moderne steinfjøs med gjødselkjeller under og høyloft over. Østre sidebygning var laftet og inneholdt stall, tjenerrom og kjøkken. Mot sør ble tunet lukket av en låvebygning med vognremisse, og med gjennomkjøring for enden av alleen ned til [[Drammensveien]], nå [[Nobels gate]]. Over midtpartiet anbrakte han en festsal, og over denne et tårn med spir og gårdsklokke.

[[Oslo kommune|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn  i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etterhvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.

 

Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]].

Den første løkken som ble festet bort var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.  

[[Frognerseteren]] var som navnet sier opprinnelig ei seter under Frogner.