Frogner hovedgård: Forskjell mellom sideversjoner

m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:
==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken|Frognerpark]] og Bymuseum==
==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken|Frognerpark]] og Bymuseum==


[[Oslo kommune|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn  i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert
[[Oslo kommune|Kristiania kommune]] kjøpte gården med det som var igjen av jordveien i 1896. Formålet var å bruke arealene på Frøen vest for elven til en ny kirkegård for de vestlige bydelene, og utnytte Frogners arealer mellom elven Kirkeveien til leiegårdsbebyggelse. Konsul Gade kunne ifølge kontrakten bli boende til sin død, som inntraff i 1909. Denne utsettelsen gjorde at kommunen i mellomtiden fant ut at kulturlandskapet på Frogner heller burde brukes til en park for byens levende befolkning, og derfor ble store arealer lenger vest innkjøpt for å anlegge [[Vestre gravlund]]. [[Kristiania-krakket]] i 1899 satte i mellomtiden en stopper for videre boligbygging, og kommunen innså etter hvert at gårdsanlegget var et verdifullt kulturminne som burde bevares. I 1909 fikk ''Foreningen det gamle Christiania'', fra 1912 Kristiania Bymuseum, flytte inn  i deler av hovedbygningen. Bygningen ble freda i 1927, og etter hvert fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.
fikk Bymuseet overta alle deler av den. [[Oslo Nye Teater]] leide en tid lokaler der. En ny sørfløy ble oppført i betong i 1950 for å huse Oslo kommunes jubileumsutstilling til 900-årsjubileet for byen grunnleggelse. Serveringsstedet [[Herregårdskroen]] ble etablert i 1961 i vestre sidebygning. Siden 2009 har den også hatt servering i museets publikumsmottak i sørfløyen.
 
==Husmannsplasser og løkker==
==Husmannsplasser og løkker==
Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''Terningbekken'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].  
Det har vært mange [[husmannsplass]]er under Frogner hovedgård. I 1711 nevnes [[Kirsebærhagen under Frogner|Kirsebærhagen]], [[Sagstuen under Frogner|Sagstuen]] og [[Skillebekk under Frogner|Skillebekk]]. Fra 1717 begynte utparsellering av [[løkke]]r til byfolk, etter at [[Bymarken]] ikke lenger kunne dekke etterspørselen. Løkkene ble ikke solgt fra gården, bare festet bort til brukerne enten på livstid eller som regel ved arvefeste, mot årlig avgift. Mange tidligere husmannsplasser ble omgjort til løkker, f.eks. ''Kullebunden'', ''Kristinelund'', ''Tusindhuset'', ''Dragonstuen'', ''[[Terningbekken under Frogner|Terningbekken]]'', ''Mellembekken'', ''[[Nøisomhed (løkke Frogner)|Nøisomhed]]'', ''Jerusalem'' , ''Svenskebråten'' (også kalt ''Brendevinskjedelen'') og flere plasser på [[Briskeby]]. Plassen [[Tørtberg under Store Frøen|Tørtberg]] lå på den delen av [[Frøen (gårder i Oslo)|Store Frøen]] som ble tilkjøpt i 1787. Her står nå [[Monolitten]] i [[Vigelandsanlegget]].  


Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.  
Den første løkken som ble festet bort, var ''Arbins løkke''', senere kalt [[Holteløkken]]. De største løkkene var [[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]], frasolgt til kong [[Karl Johan]] i 1827, og [[Schafteløkken]] eller ''Elisenberg'' rett sør for gårdstunet.  
Skribenter
87 027

redigeringer