291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård, som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] øst til [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (Oslo)|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, ligger på adressa [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]]. | '''[[Frogner hovedgård]]''' i [[Oslo]] var i [[middelalderen]] en stor gård, som strakte seg fra [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]] øst til [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i vest, og fra [[Hegdehaugen (Oslo)|Hegdehaugen]] i nord til [[Frognerkilen]] i sør. Gårdstunet, som har gårdsnummer 212/377, ligger på adressa [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 67. Hovedbygningen huser nå [[Bymuseet (Oslo)|Bymuseet]]. | ||
Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet med strøket [[Frogner ( | Navnet Frogner antas å komme av ''fraun'', som betyr «fruktbar/gjødsla jord». I dag forbindes navnet med strøket [[Frogner (strøk)|Frogner]] og [[bydel Frogner]], og ikke minst med [[Frognerparken]] som er anlagt på gårdens eiendom. Frogner er også et gårds- og stedsnavn man finner andre steder i landet. | ||
I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] og [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]. Den ble ved [[reformasjonen]] overført til kronen, og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gårdne pantsatt til kjøpmann [[Selius Marselis]]. Det var da to bruk, [[Nordre Frogner|Nordre]] og [[Søndre Frogner]]. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til [[Niels Toller d.y.]]. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner [[Caspar Hermann von Hausmann]] (Nordre Frogner) og [[Hans Ernst von Tritschler]] (Søndre Frogner). | I middelalderen var Frogner delt i flere bruk. På 1300-tallet ble store deler av gården klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] og [[Hovedøya kloster|Hovedøya]]. Den ble ved [[reformasjonen]] overført til kronen, og var krongods fram til 1667. Noen år før dette, i 1659, ble gårdne pantsatt til kjøpmann [[Selius Marselis]]. Det var da to bruk, [[Nordre Frogner|Nordre]] og [[Søndre Frogner]]. Pantet ble ikke innløst, og i 1667 ble begge bruk solgt til [[Niels Toller d.y.]]. Han holdt de to brukene samla, men etter hans død ble de delt mellom hans to svigersønner [[Caspar Hermann von Hausmann]] (Nordre Frogner) og [[Hans Ernst von Tritschler]] (Søndre Frogner). | ||