Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue [[Mathia Anker]] brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus [[Paleet]] ved [[Bjørvika]], som etter deres tid ble kongebolig. | Bernt Anker lot om- og påbygge hovedbygningen i 1791–1792, til omtrent den form som den har nå. Utvidelsen både mot øst og vest medførte at begge Scheels sidefløyer måtte forkortes. Det østre tilbygget, som var nødvendig for å innpasse en tilstrekkelig stor festsal til ekteparets utstrakte selskapelighet, skar bort et stykke av broderiparterret i Scheels fine barokkhage. Bernt Anker og hans frue [[Mathia Anker]] brukte Frogner bare som sommerbolig. De bodde om vinteren i familiens byhus [[Paleet]] ved [[Bjørvika]], som etter deres tid ble kongebolig. | ||
Ved Ankers død i 1805 ble hans store formue og mange eiendommer ifølge testamentet overtatt av [[Det ankerske fideikommiss]]. Frogner hovedgård ble i 1807 solgt til Bernt Ankers brorsønn [[Morten Anker]]. Han eide den til 1836, i stadig kamp for betjene et alt for stort pantelån. På tvangsauksjonen ble gården solgt til [[Benjamin Wegner]], direktør for [[Modum Blaafarveverk]]. Wegner rev sørfløyen og flytta tårnet over til hovedbygningen. Etter ham fulgte to generasjoner av familien [[Gade (slekt)|Gade]] fra [[Bergen]]. Kjøpmann [[Fredrik Georg Gade]] kjøpte gården i 1848, og hans arvinger eide den fra 1859 til 1896. De ble de siste private eiere. Konsul (for [[USA]]) [[Gerhard Gade]] bestyrte gården for sine medeiere og bodde der selv med sin familie. I deres tid ble stadig mer av eiendommen øst for [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] solgt som byggetomter til den raskt voksende byen Kristiania. Omkring 1860 begynner navnet ''Frogner hovedgård'' å dukke opp i skriftlige kilder, antagelig fordi det var behov for et eget navn på hovedbølet, til forskjell fra de frasolgte delene av gården. | Ved Ankers død i 1805 ble hans store formue og mange eiendommer ifølge testamentet overtatt av [[Det ankerske fideikommiss]]. Frogner hovedgård ble i 1807 solgt til Bernt Ankers brorsønn [[Morten Anker (1780–1838)|Morten Anker]]. Han eide den til 1836, i stadig kamp for betjene et alt for stort pantelån. På tvangsauksjonen ble gården solgt til [[Benjamin Wegner]], direktør for [[Modum Blaafarveverk]]. Wegner rev sørfløyen og flytta tårnet over til hovedbygningen. Etter ham fulgte to generasjoner av familien [[Gade (slekt)|Gade]] fra [[Bergen]]. Kjøpmann [[Fredrik Georg Gade]] kjøpte gården i 1848, og hans arvinger eide den fra 1859 til 1896. De ble de siste private eiere. Konsul (for [[USA]]) [[Gerhard Gade]] bestyrte gården for sine medeiere og bodde der selv med sin familie. I deres tid ble stadig mer av eiendommen øst for [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] solgt som byggetomter til den raskt voksende byen Kristiania. Omkring 1860 begynner navnet ''Frogner hovedgård'' å dukke opp i skriftlige kilder, antagelig fordi det var behov for et eget navn på hovedbølet, til forskjell fra de frasolgte delene av gården. | ||
==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken|Frognerpark]] og Bymuseum== | ==Kommunen overtar, Frogner blir [[Frognerparken|Frognerpark]] og Bymuseum== | ||