Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
(→Galleri: postkort) |
(skifter til nytt bilde av restauranten (samme fotograf)) |
||
(40 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg|Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.|Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv}} | ||
'''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i [[Oslo]], i Frognerseterskogen ved [[Tryvannshøgda]]s sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra [[Holmenkollbakken]]. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). | '''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i [[Oslo]], i [[Frognerseterskogen]] ved [[Tryvannshøgda]]s sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra [[Holmenkollbakken]]. Her lå det opprinnelig en seter for [[Frogner hovedgård]] (derav navnet). </onlyinclude> | ||
== Etablering av Frognerseteren == | == Etablering av Frognerseteren == | ||
Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte | {{thumb|Frognerseteren Heftyevillaen 2015.jpg|Frognerseteren var fra 1864 eiet av [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas J. Heftye]], som i 1867 oppførte landstedet kjent som ''Heftyevillaen'' her. Den ses bak på dette bildet, sammen med ulike innsamlede, eldre bygninger fra andre steder i landet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
<onlyinclude>Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[Riksantikvar|riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.</onlyinclude> | |||
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av [[Den Norske Turistforening]], la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første [[Tryvannstårnet]] i nærheten, som var et utkikkstårn.</onlyinclude> | |||
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av [[Den Norske Turistforening]], la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første [[Tryvannstårnet]] i nærheten, som var et utkikkstårn.</onlyinclude> | |||
Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. | Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. | ||
I [[1891]] oppførte kommunen ''Frognerseteren hovedrestaurant'' på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 ''Frognerseteren sportshall'' (''Sporten''), begge i ''dragestil'' tegnet av arkitekt [[Holm Munthe]]. | I [[1891]] oppførte kommunen ''Frognerseteren hovedrestaurant'' på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 ''Frognerseteren sportshall'' (''Sporten''), begge i ''dragestil'' tegnet av arkitekt [[Holm Hansen Munthe]]. | ||
Fra 1923 var det skimuseum i en egen bygning på Frognerseteren, men dette ble flyttet til Holmenkollbakken i 1951 (bygningen brant forøvrig i 1968). Fram til 1951 var det start og mål for Holmenkollrennes langrennsøvelser nedenfor dette skimuseet. | Fra 1923 var det skimuseum i en egen bygning på Frognerseteren, men dette ble flyttet til Holmenkollbakken i 1951 (bygningen brant forøvrig i 1968). Fram til 1951 var det start og mål for Holmenkollrennes langrennsøvelser nedenfor dette skimuseet. | ||
Linje 20: | Linje 19: | ||
== Minnesmerker ved Frognerseteren == | == Minnesmerker ved Frognerseteren == | ||
{{thumb | {{thumb|Frognerseteren hovedrestaurant 2023.JPG|Frognerseteren hovedrestaurant ble åpnet i 1891.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2023)}} | ||
Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kjøpet av eiendommen og omliggende skogeiendommer, som var innledningen til kommunens rolle som stor skogeier. | Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kjøpet av eiendommen og omliggende skogeiendommer, som var innledningen til kommunens rolle som stor skogeier. | ||
Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften ''"17. mai 1864"''. Denne ble satt opp i 1905, som en gave fra etterkommerne av forretningsmannen og banksjefen [[Fritz Heinrich Frølich]], som hadde hatt bautaen stående på løkka [[Lovisenberg]] som minne fra 50-årsfeiringen i 1864 av 17. mai 1814. (Frølichs sønn, [[Harald | Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften ''"17. mai 1864"''. Denne ble satt opp i 1905, som en gave fra etterkommerne av forretningsmannen og banksjefen [[Fritz Heinrich Frølich]], som hadde hatt bautaen stående på løkka [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]] som minne fra 50-årsfeiringen i 1864 av 17. mai 1814. (Frølichs sønn, [[Harald Schreiner Frølich]], satte forøvrig opp en egen [[Bautaen i Liadalen|bauta i Liadalen]] på Nordstrand med teksten «Ja vi elsker dette landet» i 1880, til minne om Stortingets seier over kongen i den såkalte vetostriden). | ||
Ved Frognerseteren står også en bauta over polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95), som ble reist i 1896. Den sto opprinnelig nærmere Holmenkollen, men ble i 1990, på initiativ fra [[Helge Ingstad]], flyttet til Frognserseteren der flere kunne se den. Astrup var en av de tidlige polarfarerne, og deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94). | Ved Frognerseteren står også en bauta over polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95), som ble reist i 1896. Den sto opprinnelig nærmere Holmenkollen, men ble i 1990, på initiativ fra [[Helge Ingstad]], flyttet til Frognserseteren der flere kunne se den. Astrup var en av de tidlige polarfarerne, og deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94). | ||
Foran Frognerseteren sportshall (''Sporten'') står en statue av skiløperen [[Johan Grøttumsbråten]] (1899-1983), utført av Nils Aas (1999). | Foran Frognerseteren sportshall (''Sporten'') står en statue av skiløperen [[Johan Grøttumsbråten]] (1899-1983), utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]] (1999). | ||
== Ulysses S. Grant på Frognerseteren i 1878 == | == Ulysses S. Grant på Frognerseteren i 1878 == | ||
Linje 37: | Linje 36: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil: Frognerseteren Oslo postkort.jpg| | Fil:No-nb digibok 2012101007000 0450 1.jpg|Frognerseteren i 1849. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918. | ||
Fil: Frognerseteren Oslo postkort.jpg|Udatert postkort med motiv fra Frognerseteren hovedrestaurant. ''Harstads forlag (kort 9597)'' | |||
Fil:Frognerseteren , Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0216.jpg|Frognerseteren i 1908. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}} | |||
Fil:Frognerseteren - no-nb digifoto 20160715 00118 NB MIT FNR 18597.jpg|Vinter på Frognerseteren, skigåere.{{byline|Jac Brun}} | |||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg|Skiforeningen anla en 5 km lang [[lysløype]] i 1946 fra Frognerseteren, rundt Tryvannsåsene og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | |||
Fil: Bauta 17. mai 1864 Frognerseteren.jpg|Nedenfor Frognerseteren hovedrestaurant står denne bautaen fra 1864 som ble laget til minne om 50-årsjubileet for 17. mai 1814. Den ble flyttet hit i 1905. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Bauta 17. mai 1864 Frognerseteren.jpg|Nedenfor Frognerseteren hovedrestaurant står denne bautaen fra 1864 som ble laget til minne om 50-årsjubileet for 17. mai 1814. Den ble flyttet hit i 1905. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Skihopperen av Nico Widerberg Frognerseteren.JPG|[[Nico Widerberg]]s «Skihopperen» ble reist ved Frognerseteren hovedrestaurant i 2021.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil: Eivind Astrup bauta Frognerseteren.jpg|[[Eivind Astrup]]s bauta ved Frognerseteren. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Eivind Astrup bauta Frognerseteren.jpg|[[Eivind Astrup]]s bauta ved Frognerseteren. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Minnesmerke 1989 Oslo kommune 100 år som skogeier.jpg|Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Minnesmerke 1989 Oslo kommune 100 år som skogeier.jpg|Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Sporten med statue av Grøttumsbråten.jpg|Frognerseteren sportshall ("Sporten") , med statue av skikongen [[Johan Grøttumsbråten]] foran. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Sporten med statue av Grøttumsbråten.jpg|Frognerseteren sportshall ("Sporten") , med statue av skikongen [[Johan Grøttumsbråten]] foran. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Papirbrikke Frognerseteren 1990.jpg|Papirbrikke fra Frognerseteren i | Fil: Papirbrikke Frognerseteren 1990.jpg|Papirbrikke fra Frognerseteren hovedrestaurant rundt 1990. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Frognerseteren Oslo 2012 2.jpg|Motiv fra Frognerseteren 2012. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Frognerseteren Oslo 2012 3.jpg|Blå plakett ved Frognerseteren hovedrestaurant. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Frognersteren hovedrestaurant motiver i dragestil 2.jpg|Detalj fra vegg med motiv i [[dragestil]], Frognerseteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Frognerseteren hovedretaurant spir med 1909.jpg|Spir med årstallet 1909, Frognerseteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Holmenkollen - no-nb digifoto 20160212 00048 NB NS NM 02014.jpg|Utsikt fra Frognerseteren.{{byline|Narve Skarpmoen}} | |||
Fil:102 Frognersæteren - no-nb digifoto 20150914 00022 bldsa PK02666.jpg|Motiv fra Frognerseteren. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Gulsvikstuen - Frognerseteren - no-nb digifoto 20150909 00032 bldsa PK02763.jpg|Gulsvikstuen ble opprinnelig satt opp av Kristiania kommune på den andre siden av [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)|Keiser Wilhelms vei]] i 1891/1892, men flyttet til Heftye-tunet i 1973. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Linje 53: | Linje 64: | ||
* Aftenposten 9. mai 1967, artikkel av H. C. Christophersen | * Aftenposten 9. mai 1967, artikkel av H. C. Christophersen | ||
[[Kategori: | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Serveringssteder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Idrett og fritid]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Dragestil]] | [[Kategori:Dragestil]] | ||
[[Kategori:Oslomarka]] | |||
[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.977529|N|10.677331|Ø}} | |||
{{bm}} |