Frognerseteren: Forskjell mellom sideversjoner

skifter til nytt bilde av restauranten (samme fotograf)
(→‎Galleri: bilde)
(skifter til nytt bilde av restauranten (samme fotograf))
 
(23 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg|Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.|Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv.}}
<onlyinclude>{{thumb|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg|Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.|Fjellanger Widerøe/Oslo byarkiv}}
'''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i [[Oslo]], i Frognerseterskogen ved [[Tryvannshøgda]]s sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra [[Holmenkollbakken]]. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). </onlyinclude>
'''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i [[Oslo]], i [[Frognerseterskogen]] ved [[Tryvannshøgda]]s sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra [[Holmenkollbakken]]. Her lå det opprinnelig en seter for [[Frogner hovedgård]]  (derav navnet). </onlyinclude>


== Etablering av Frognerseteren ==
== Etablering av Frognerseteren ==
Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftyevillaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[Riksantikvar|riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]].
{{thumb|Frognerseteren Heftyevillaen 2015.jpg|Frognerseteren var fra 1864 eiet av [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas J. Heftye]], som i 1867 oppførte landstedet kjent som ''Heftyevillaen'' her. Den ses bak på dette bildet, sammen med ulike innsamlede, eldre bygninger fra andre steder i landet.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
<onlyinclude>Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[Riksantikvar|riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.</onlyinclude>


{{thumb høyre|Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg|Frognerseteren var fra 1864 eiet av [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas J. Heftye]], som i 1867 oppførte landstedet kjent som ''Heftyevillaen'' her, også kalt ''Norges første hytte''.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av [[Den Norske Turistforening]], la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første [[Tryvannstårnet]] i nærheten, som var et utkikkstårn.</onlyinclude>
 
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av [[Den Norske Turistforening]], la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første [[Tryvannstårnet]] i nærheten, som var et utkikkstårn.</onlyinclude>  


Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier.  
Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier.  
Linje 20: Linje 19:


== Minnesmerker ved Frognerseteren ==
== Minnesmerker ved Frognerseteren ==
{{thumb høyre|Frognerseteren Oslo 2012.jpg|Frognerseteren hovedrestaurant ble åpnet i 1891.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Frognerseteren hovedrestaurant 2023.JPG|Frognerseteren hovedrestaurant ble åpnet i 1891.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2023)}}
Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kjøpet av eiendommen og omliggende skogeiendommer, som var innledningen til kommunens rolle som stor skogeier.
Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kjøpet av eiendommen og omliggende skogeiendommer, som var innledningen til kommunens rolle som stor skogeier.


Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften ''"17. mai 1864"''. Denne ble satt opp i 1905, som en gave fra etterkommerne av forretningsmannen og banksjefen [[Fritz Heinrich Frølich]], som hadde hatt bautaen stående på løkka [[Lovisenberg]] som minne fra 50-årsfeiringen i 1864 av 17. mai 1814.  (Frølichs sønn, [[Harald Schreiner Frølich]], satte forøvrig opp en egen [[Bautaen i Liadalen|bauta i Liadalen]] på Nordstrand med teksten "Ja vi elsker dette landet" i 1880, til minne om Stortingets seier over kongen i den såkalte vetostriden).
Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften ''"17. mai 1864"''. Denne ble satt opp i 1905, som en gave fra etterkommerne av forretningsmannen og banksjefen [[Fritz Heinrich Frølich]], som hadde hatt bautaen stående på løkka [[Lovisenberg (løkke)|Lovisenberg]] som minne fra 50-årsfeiringen i 1864 av 17. mai 1814.  (Frølichs sønn, [[Harald Schreiner Frølich]], satte forøvrig opp en egen [[Bautaen i Liadalen|bauta i Liadalen]] på Nordstrand med teksten «Ja vi elsker dette landet» i 1880, til minne om Stortingets seier over kongen i den såkalte vetostriden).


Ved Frognerseteren står også en bauta over polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95), som ble reist i 1896. Den sto opprinnelig nærmere Holmenkollen, men ble i 1990, på initiativ fra [[Helge Ingstad]], flyttet til Frognserseteren der flere kunne se den. Astrup var en av de tidlige polarfarerne, og deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94).  
Ved Frognerseteren står også en bauta over polarfareren [[Eivind Astrup]] (1871-95), som ble reist i 1896. Den sto opprinnelig nærmere Holmenkollen, men ble i 1990, på initiativ fra [[Helge Ingstad]], flyttet til Frognserseteren der flere kunne se den. Astrup var en av de tidlige polarfarerne, og deltok på Robert Pearys to ekspedisjoner til Grønland (1891-92 og 1893-94).  


Foran Frognerseteren sportshall (''Sporten'') står en statue av skiløperen [[Johan Grøttumsbråten]] (1899-1983), utført av Nils Aas (1999).
Foran Frognerseteren sportshall (''Sporten'') står en statue av skiløperen [[Johan Grøttumsbråten]] (1899-1983), utført av [[Nils Aas (1933–2004)|Nils Aas]] (1999).


== Ulysses S. Grant på Frognerseteren i 1878 ==
== Ulysses S. Grant på Frognerseteren i 1878 ==
Linje 37: Linje 36:


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0450 1.jpg|Frognerseteren i 1849. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0450 1.jpg|Frognerseteren i 1849. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
Fil: Frognerseteren Oslo postkort.jpg|Udatert postkort med motiv fra Frognerseteren hovedrestaurant. ''Harstads forlag (kort 9597)''
Fil: Frognerseteren Oslo postkort.jpg|Udatert postkort med motiv fra Frognerseteren hovedrestaurant. ''Harstads forlag (kort 9597)''
Fil:Frognerseteren , Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0216.jpg|Frognerseteren i 1908. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Frognerseteren , Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0216.jpg|Frognerseteren i 1908. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Frognerseteren - no-nb digifoto 20160715 00118 NB MIT FNR 18597.jpg|Vinter på Frognerseteren, skigåere.{{byline|Jac Brun}}
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0027 1.jpg|Skiforeningen anla en 5 km lang [[lysløype]] i 1946 fra Frognerseteren, rundt Tryvannsåsene og tilbake til langrennslokalene. Løypa ble forlenget i 1955.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}}
Fil: Bauta 17. mai 1864 Frognerseteren.jpg|Nedenfor Frognerseteren hovedrestaurant står denne bautaen fra 1864 som ble laget til minne om 50-årsjubileet for 17. mai 1814. Den ble flyttet hit i 1905. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Bauta 17. mai 1864 Frognerseteren.jpg|Nedenfor Frognerseteren hovedrestaurant står denne bautaen fra 1864 som ble laget til minne om 50-årsjubileet for 17. mai 1814. Den ble flyttet hit i 1905. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Skihopperen av Nico Widerberg Frognerseteren.JPG|[[Nico Widerberg]]s «Skihopperen» ble reist ved Frognerseteren hovedrestaurant i 2021.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Eivind Astrup bauta Frognerseteren.jpg|[[Eivind Astrup]]s bauta ved Frognerseteren. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Eivind Astrup bauta Frognerseteren.jpg|[[Eivind Astrup]]s bauta ved Frognerseteren. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Minnesmerke 1989 Oslo kommune 100 år som skogeier.jpg|Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Minnesmerke 1989 Oslo kommune 100 år som skogeier.jpg|Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 49: Linje 51:
Fil:Frognerseteren Oslo 2012 3.jpg|Blå plakett ved Frognerseteren hovedrestaurant. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Frognerseteren Oslo 2012 3.jpg|Blå plakett ved Frognerseteren hovedrestaurant. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Frognersteren hovedrestaurant motiver i dragestil 2.jpg|Detalj fra vegg med motiv i [[dragestil]], Frognerseteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Frognersteren hovedrestaurant motiver i dragestil 2.jpg|Detalj fra vegg med motiv i [[dragestil]], Frognerseteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Frognerseteren hovedretaurant spir med 1909.jpg|Spir med årstallet 1909, Frognersteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Frognerseteren hovedretaurant spir med 1909.jpg|Spir med årstallet 1909, Frognerseteren hovedrestaurant.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Holmenkollen - no-nb digifoto 20160212 00048 NB NS NM 02014.jpg|Utsikt fra Frognerseteren.{{byline|Narve Skarpmoen}}
Fil:102 Frognersæteren - no-nb digifoto 20150914 00022 bldsa PK02666.jpg|Motiv fra Frognerseteren. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Gulsvikstuen - Frognerseteren - no-nb digifoto 20150909 00032 bldsa PK02763.jpg|Gulsvikstuen ble opprinnelig satt opp av Kristiania kommune på den andre siden av [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)|Keiser Wilhelms vei]] i 1891/1892, men flyttet til Heftye-tunet i 1973. {{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
</gallery>
</gallery>


Linje 59: Linje 64:
* Aftenposten 9. mai 1967, artikkel av  H. C. Christophersen
* Aftenposten 9. mai 1967, artikkel av  H. C. Christophersen


[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Serveringssteder]]
[[Kategori:Idrett og fritid]]
[[Kategori:Idrett og fritid]]
Linje 65: Linje 70:
[[Kategori:Dragestil]]
[[Kategori:Dragestil]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
{{F1}}
{{F1}}
{{artikkelkoord|59.977529|N|10.677331|Ø}}
{{artikkelkoord|59.977529|N|10.677331|Ø}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer