Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). | '''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). | ||
Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-86) i 1864. Her oppførte Heftye i 1867 et landsted (den såkalte Heftye-villaen), noen ganger kalt ''Norges første hytte''. | Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-86) i 1864. Her oppførte Heftye i 1867 et landsted (den såkalte Heftye-villaen), noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[Riksantikvar|riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. | ||
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av [[Den Norske Turistforening]], la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved | Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av [[Den Norske Turistforening]], la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første [[Tryvannstårnet]] i nærheten, som var et utkikkstårn. | ||
Etter Heftyes død ble eiendommen | Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med. Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100 årsjubileet for dette kjøpet, som var innledning til kommunens rolle som stor skogeier. | ||
I [[1891]] oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant på eiendommen (til- og ombygd i 1909), og i 1896 Frognsersteren sportshall («Sporten»), begge i dragestil (arkitekt Holm Munthe). | I [[1891]] oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant på eiendommen (til- og ombygd i 1909), og i 1896 Frognsersteren sportshall («Sporten»), begge i dragestil (arkitekt Holm Munthe). | ||