Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Frognerseteren Oslo 2012.jpg |thumb|Frognerseteren hovedrestaurant ble åpnet i 1891.]] | [[Bilde:Frognerseteren Oslo 2012.jpg |thumb|Frognerseteren hovedrestaurant ble åpnet i 1891.]] | ||
[[Bilde:Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg |thumb|Frognerseteren var fra 1864 eiet av Thomas J. Heftye, som i 1867 oppførte landstedet Heftye-villaen.]] | [[Bilde:Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg |thumb|Frognerseteren var fra 1864 eiet av Thomas J. Heftye, som i 1867 oppførte landstedet Heftye-villaen her.]] | ||
'''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). | '''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med. Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100 årsjubileet for dette kjøpet, som var innledning til kommunens rolle som stor skogeier. | Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med. Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100 årsjubileet for dette kjøpet, som var innledning til kommunens rolle som stor skogeier. | ||
I [[1891]] oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant | I [[1891]] oppførte kommunen ''Frognerseteren hovedrestaurant'' på eiendommen (til- og ombygd i 1909), og i 1896 ''Frognsersteren sportshall'' («Sporten»), begge i ''dragestil'' (arkitekt Holm Munthe). | ||
Nedenfor restauranten står en bauta med innskriften "17. mai 1864". denne ble satt opp he ri 1905, som en gave fra etterkommerne av banksjef F. H. frølichs etterkommere. Frølich hadde hatt bautaen stående som minne fra 50-årsfeiringen av 17. mai 1814 på løkka [[Lovisenberg]]. | |||
Fra 1923 var det skimuseum i en egen bygning på Frognerseteren, men dette ble flyttet til Holmenkollbakken i 1951 (bygningen brant forøvrig i 1968). | Fra 1923 var det skimuseum i en egen bygning på Frognerseteren, men dette ble flyttet til Holmenkollbakken i 1951 (bygningen brant forøvrig i 1968). | ||