Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg|Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.|Fjellanger Widerøe/Oslo Museum.}} | {{thumb høyre|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg|Flyfoto, Frognerseteren og Tryvannshøgda, 1995.|Fjellanger Widerøe/Oslo Museum.}} | ||
'''[[Frognerseteren]]''' er et utfartssted i [[Oslo]], i Frognerseterskogen ved [[Tryvannshøgda]]s sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget og 1,5 km. fra [[Holmenkollbakken]]. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet). | |||
== Etablering av Frognerseteren == | == Etablering av Frognerseteren == | ||
{{thumb høyre|Heftye-villaen Frognerseteren Oslo.jpg|Frognerseteren var fra 1864 eiet av [[Thomas Johannessen Heftye|Thomas J. Heftye]], som i 1867 oppførte landstedet kjent som ''Heftyevillaen'' her, også kalt ''Norges første hytte''.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftyevillaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[Riksantikvar|riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. | Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) i 1864. Her oppførte han i 1867 et landsted, den såkalte Heftyevillaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[Riksantikvar|riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. | ||
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av [[Den Norske Turistforening]], la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første [[Tryvannstårnet]] i nærheten, som var et utkikkstårn.</onlyinclude> | Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av [[Den Norske Turistforening]], la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognerseteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første [[Tryvannstårnet]] i nærheten, som var et utkikkstårn.</onlyinclude> | ||
Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. | Etter Heftyes død ble eiendommen i 1889 solgt til Kristiania kommune fra enken. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. | ||
{{thumb høyre|Frognerseteren Oslo 2012.jpg|Frognerseteren hovedrestaurant ble åpnet i 1891.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
I [[1891]] oppførte kommunen ''Frognerseteren hovedrestaurant'' på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 ''Frognerseteren sportshall'' (''Sporten''), begge i ''dragestil'' (arkitekt Holm Munthe). | I [[1891]] oppførte kommunen ''Frognerseteren hovedrestaurant'' på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 ''Frognerseteren sportshall'' (''Sporten''), begge i ''dragestil'' (arkitekt Holm Munthe). |