Frognerseteren
Frognerseteren er et utfartssted i Oslo, i Frognerseterskogen ved Tryvannshøgdas sørøstre skråning, rundt 435 meter over havet, ca. 7 km. i luftlinje fra Stortorget. Her lå det opprinnelig en seter for Frogner hovedgård (derav navnet).
Eiendommen ble kjøpt av bankmannen, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-86) i 1864. Her oppførte Heftye i 1867 et landsted (den såkalte Heftye-villaen), noen ganger kalt Norges første hytte. (Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer.).
Heftye, som var friluftsentusiast og initiativtaker til etableringen av Den Norske Turistforening, la til rette for allmenhetens bruk av eiendommene ved Frognersteren på en måte som ikke hadde vært vanlig, blant annet med servering. I 1867 fikk Heftye bygget det første Tryvannstårnet i nærheten, som var et utkikkstårn.
Etter Heftyes død ble eiendommen siden solgt til Kristiania kommune fra enken i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med. Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100 årsjubileet for dette kjøpet, som var innledning til kommunens rolle som stor skogeier.
I 1891 oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant på eiendommen (til- og ombygd i 1909), og i 1896 Frognsersteren sportshall («Sporten»), begge i dragestil (arkitekt Holm Munthe).
Fra 1923 var det skimuseum i en egen bygning på Frognerseteren, men dette ble flyttet til Holmenkollbakken i 1951 (bygningen brant forøvrig i 1968).
Frognerseteren er også, fra 1916, navn på et stopp på Holmenkollbanen.
Det er gjerne restauranten som blir forbundet med Frognerseteren, men betegnelsen omfatter altså hele eiendommen og øvrige bygninger.
Kilder og litteratur
- Vindern historielag, artikler og årsberetninger .
- Hjemmeside, Frognerseteren restaurant .
- Oslo byleksikon, 1938 og 2000.