Frognerseterskogen: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] og [[Frogner hovedgård|Frogner]]. | Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] og [[Frogner hovedgård|Frogner]]. | ||
Heftye åpnet Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen. | Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene. | ||
Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen. | |||
En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten». | En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten». | ||
Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 08:04
Frognerseterskogen er den vel 7000 dekar store skogeiendommen som konsul Thomas Johannessen Heftye kjøpte 1864.
Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene Holmen, Frøen og Frogner.
Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt Norges første hytte. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av den kjente arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.
Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom Sarabråten i Østmarka. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.
En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom Svenstua og Midtstuen, der hvor Frognerseterveien møter Ankerveien. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».
Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889.