Frognerseterskogen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] og [[Frogner hovedgård|Frogner]].  
Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] og [[Frogner hovedgård|Frogner]].  


Heftye åpnet Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.  
Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt ''Norges første hytte''. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum med bygninger fraktet hit fra fjellbygdene.
 
Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.  


En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».  
En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».  
Skribenter
87 027

redigeringer