Frognerseterskogen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Heftye: litt redigering i teksten) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Heftye == | == Heftye == | ||
Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen | Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen. Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum, først med en kopi av et [[stabbur]], der etter to gamle bondestuer, Nyhus-stua fra [[Hol kommune (Buskerud)|Hol]] i [[Hallingdal]] og en årestue fra Telemark. | ||
Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen. | Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen. | ||
En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svendstuen under Østre Holmen|Svendstuen]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten». | En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svendstuen under Østre Holmen|Svendstuen]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten». | ||
== Kommunalt eie == | == Kommunalt eie == | ||
Nåværende revisjon fra 27. jul. 2023 kl. 07:54
Frognerseterskogen er den vel 7000 dekar store skogeiendommen som konsul Thomas Johannessen Heftye kjøpte 1864. Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene Holmen, Frøen og Frogner.
Heftye
Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen. Arkitekt var Herman Major Schirmer (1845-1913), senere Norges første riksantikvar (1912-13), sønn av arkitekten Heinrich Ernst Schirmer. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum, først med en kopi av et stabbur, der etter to gamle bondestuer, Nyhus-stua fra Hol i Hallingdal og en årestue fra Telemark.
Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom Sarabråten i Østmarka. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen.
En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom Svendstuen og Midtstuen, der hvor Frognerseterveien møter Ankerveien. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten».
Kommunalt eie
Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. Kommunen satte opp i 1891-1892 Gulsvik-stua på den andre siden av Keiser Wilhelms vei, denne ble flyttet til Heftye-tunet i 1973.
I 1891 oppførte kommunen Frognerseteren hovedrestaurant på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i dragestil, tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe.