Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg|Store deler av området med [[Frognerseteren]] og [[Tryvannshøgda]] i 1995.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1995}} | {{thumb|Frognerseteren flyfoto 1995.jpg|Store deler av området med [[Frognerseteren]] og [[Tryvannshøgda]] i 1995.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1995}} | ||
{{thumb|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Thomas Heftye bauta Oslo.jpg|Minnebauta over Thomas Heftye nedenfor Midtstuen i Oslo, reist 1887|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
'''[[Frognerseterskogen]]''' er den vel 7000 [[dekar]] store skogeiendommen som konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte 1864. | '''[[Frognerseterskogen]]''' er den vel 7000 [[dekar]] store skogeiendommen som konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] kjøpte 1864. Eiendommen omfattet skogsområder som ble kjøpt fra gårdene [[Holmen (gård i Oslo)|Holmen]], [[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]] og [[Frogner hovedgård|Frogner]]. | ||
== Heftye == | |||
Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt «Norges første hytte». Arkitekt var [[Herman Major Schirmer]] (1845-1913), senere Norges første [[riksantikvar]] (1912-13), sønn av den kjente arkitekten [[Heinrich Ernst Schirmer]]. I tilknytning til villaen etablerte Heftye et lite friluftsmuseum, først med en kopi av et [[stabbur]], der etter to gamle bondestuer, Nyhus-stua fra [[Hol kommune (Buskerud)|Hol]] i [[Hallingdal]] og en årestue fra Telemark. | |||
Heftye oppførte i 1867 et landsted på skogseiendommen, den såkalte Heftye-villaen, noen ganger kalt | |||
Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen. | Heftye åpnet også Frognerseterskogen for allmennheten, som han også gjorde med skogen på sin eiendom [[Sarabråten]] i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. Dette fikk en stor betydning for utviklingen av friluftslivet i byen. | ||
| Linje 11: | Linje 10: | ||
En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten». | En bautastein er reist over Heftye av byens ungdom i 1887, året etter hans død, mellom [[Svenstua]] og [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]], der hvor [[Frognerseterveien]] møter [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. Steinen har innskriften «Christiania-ungdom satte denne bautasten». | ||
Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. | == Kommunalt eie == | ||
Etter Heftyes død i 1886 kjøpte kommunen skogen av dødsboet i 1889. Da fulgte også Frønsvollen, Midtstuen, Øvreseter og Svenstua med, og innledet Oslo kommunes rolle som stor skogeier. Kommunen satte opp i 1891-1892 Gulsvik-stua på den andre siden av [[Keiser Wilhelms vei (Oslo)|Keiser Wilhelms vei]], denne ble flyttet til Heftye-tunet i 1973. | |||
I [[1891]] oppførte kommunen [[Frognerseteren|Frognerseteren hovedrestaurant]] på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i [[dragestil]], tegnet av arkitekt [[Holm Hansen Munthe]]. | I [[1891]] oppførte kommunen [[Frognerseteren|Frognerseteren hovedrestaurant]] på eiendommen (tilbygd og ombygd i 1909), og i 1896 Frognerseteren sportshall («Sporten»), begge i [[dragestil]], tegnet av arkitekt [[Holm Hansen Munthe]]. | ||