Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
({{bm}}) |
|||
(17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 egen kommune, da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 | {{thumb høyre|Furnes oversikt kirke.jpg|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.|Hedmarksmuseet}} | ||
{{thumb|Høsbjør - no-nb digifoto 20151130 00484 NB MIT FNR 14257.jpg|Hotel Høsbjør.|[[Jac Brun]]|1954}} | |||
'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km². | |||
Furnes er ei rik jordbruksbygd, og særlig i den sørlige delen av den tidligere kommunen er det mange store garder. Nord og øst i bygda er det | Bygdenavnet uttales /fu:ṛ`ṇes/. I motsetning til mange andre bygdenavn er ikke Furnes opprinnelig gardsnavn, men har hele tida vært brukt om bygda. Det er belagt fra 1300-tallet, og alt da skrevet ''Furnes''. Førsteleddet er usikkert, men kan være treslaget ''furu'' eller et elvenavn bygd på samme treslag. En person fra Furnes kalles en ''furnesing''. | ||
Furnes var fra gammalt av annekssogn til Vang. Opprinnelig gikk grensa mellom Furnes og hovedsognet litt lenger sør enn dagens kommunegrense mellom Ringsaker og Hamar. Gamle Furnes-garder som [[Ajer (Hamar)|Ajer]] har gitt navn til bydeler i dagens Hamar by. Tidvis har også [[Storhamar]] blitt regna til Furnes. Denne garden eide for øvrig mye gods i bygda. | |||
Furnes er ei rik jordbruksbygd, og særlig i den sørlige delen av den tidligere kommunen er det mange store garder. Nord og øst i bygda er det myr- og skogstrekninger som går opp til 966 moh. (Raufjellet). På utsiktspunktet [[Høsbjørkampen]] (506 moh.) i [[Furnesåsen]] ble det kjente [[Høsbjør Hotell]] åpna i 1919. Der holdt i 1934 [[Oxfordbevegelsen]] sitt første vekkelsesmøte i Norge. | |||
Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i [[Brumundelva]], der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva. | Kommunegrensa mellom Ringsaker og Furnes gikk i [[Brumundelva]], der som industristedet og stasjonsbyen Brumunddalen vokste fram på slutten av 1800-tallet. Elva har også vært regna som et viktig dialektskille. På Furnes-sida ble de gamle diftongene monoftongert, dvs. /ben/ og /røs/ i stedet for /bein/ og /røys/, som de sa på nordsida av elva. | ||
Linje 7: | Linje 13: | ||
[[Furnes historielag]] ble stifta i 1930. | [[Furnes historielag]] ble stifta i 1930. | ||
== Furnes på 1700-tallet == | |||
{{thumb høyre|Doglosmia.jpg|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].|Commons-brukeren Jensens (2006)}} | |||
Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård|setegard]]. | |||
Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedmarken. | |||
I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar. Det var sogneprest Peder Eriksen Dohn i Vang som skrev om Furnes, og han hadde blant annet følgende å si: «Mineralia eller naturalia er her iche, uden et lidet kalchbrenderie paa Furuberg tilhørende Hammersgods ved Furnæs.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 112.</ref> | |||
== Noter == | |||
{{reflist|2}} | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''Aschehougs konversationsleksikon, bind IV'', Kristiania 1921. | *''Aschehougs konversationsleksikon, bind IV'', Kristiania 1921. | ||
* Røgeberg, Kristin M. (utgiver). ''Norge i 1743'', bind 2. Solum forlag, Oslo 2004. | |||
*[http://morgenbladet.no/boker/2013/brann_i_et_notteskall#.UmUuXOQ4XIU ''Morgenbladet'', 5. september 2013: «Brann i et nøtteskall».] | |||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=36833&avid=8348 Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne'' (om bygdenavnet Furnes)] | |||
*[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»] | *[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»] | ||
== Videre lesing == | |||
*[[Bleken-Nilssen, Toralv]]: ''Furnes bygdebok 1'', Furnes historielag 1941. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091508050}} | |||
*Bleken-Nilssen, Toralv: ''Furnes bygdebok 2'', Furnes historielag 1956. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090206045}} | |||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | |||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Furnes| ]] | ||
{{artikkelkoord|60.84176|N|11.02065|Ø}} | |||
{{bm}} |