Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Furnes: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Furnes oversikt kirke.jpg|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.|Hedmarksmuseet}} | {{thumb høyre|Furnes oversikt kirke.jpg|Utsikt fra garden Freberg mot Furnes kirke.|Hedmarksmuseet}} | ||
{{thumb | {{thumb|Høsbjør - no-nb digifoto 20151130 00484 NB MIT FNR 14257.jpg|Hotel Høsbjør.|[[Jac Brun]]|1954}} | ||
'''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km². | '''[[Furnes]]''' er ei bygd på [[Hedmarken]], mellom [[Hamar]] og [[Brumunddal]]en. Furnes ligger på østsida av [[Furnesfjorden]], en 16 kilometer lang arm av Mjøsa som går nordover til [[Båtsenden (Mjøsa)|Båtsenden]] ved Brumunddalen. Bygda ble i 1891 [[Furnes kommune|egen kommune]], da den ble skilt ut fra [[Vang i Hedmark|Vang]]. I 1964 ble Furnes innlemma i den nye storkommunen [[Ringsaker kommune|Ringsaker]], sammen med [[Nes på Hedmarken|Nes]] og gamle Ringsaker. Ved sammenslåinga hadde Furnes et flateinnhold på 201 km². | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Furnes på 1700-tallet == | == Furnes på 1700-tallet == | ||
{{thumb høyre|Doglosmia.jpg|Smia fra garden Doglo. Huset står nå på [[Hedmarksmuseet]].|Commons-brukeren Jensens (2006)}} | |||
Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård|setegard]]. | Mange garder i Furnes lå under Storhamar. Under [[reformasjonen]] ble nemlig det omfattende kirkegodset i Norge konfiskert av krona, og blant annet Storhamar ble krongods. I 1649 ble denne garden så tildelt [[Hannibal Sehested]], som dessuten makeskifta til seg mange garder i Vang og Furnes fra krona. Med dette var flertallet av gardene i bygda kommet under Storhamar, som deretter vekselsvis var krongods og adelig [[Setegård|setegard]]. | ||
Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedmarken. | Denne tilstanden fortsatte fram til 1716, da assessor [[Jens Hansen Grønbech]] (1666-1734) kjøpte Storhamar for 23.000 riksdaler. Det kan muligens være Grønbech trengte midler etter dette kjøpet, for i åra fram til 1720 ble ikke mindre enn 31 garder i Furnes solgt til sjøleie.<ref>Av disse ble to senere kjøpt tilbake, nemlig Nederkvern og Vikerødegården, som begge ble solgt i 1717. Nederkvern ble kjøpt tilbake i 1753, og solgt på nytt i 1776, mens Vikerødegården ble kjøpt tilbake i 1745, og solgt på nytt i 1800.</ref> Salget av garder fortsatte gjennom 1700-tallet, og de siste gardene som ble solgt til sjøleie var Furuberget, Gammelgård og Vikerødegården i 1800. Dermed var overgangen til sjøleie i stor grad fullført i Furnes, som ellers på Hedmarken. | ||
I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar. Det var sogneprest Peder Eriksen Dohn i Vang som skrev om Furnes, og han hadde blant annet følgende å si: «Mineralia eller naturalia er her iche, uden et lidet kalchbrenderie paa Furuberg tilhørende Hammersgods ved Furnæs.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 112.</ref> | I april [[1743]] satte [[Danske Kanselli]] igang [[De 43 spørsmål|en omfattende spørreundersøkelse]] i [[Danmark-Norge]], på Færøyene og på Island, og også embetsmenn på Hedemarken sendte inn sine svar. Det var sogneprest Peder Eriksen Dohn i Vang som skrev om Furnes, og han hadde blant annet følgende å si: «Mineralia eller naturalia er her iche, uden et lidet kalchbrenderie paa Furuberg tilhørende Hammersgods ved Furnæs.»<ref>Gjengitt i bind 2 av ''Norge i 1743'', side 112.</ref> | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
*[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»] | *[http://snl.no/Furnes Store norske leksikon: «Furnes»] | ||
== Videre lesing == | |||
*[[Bleken-Nilssen, Toralv]]: ''Furnes bygdebok 1'', Furnes historielag 1941. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015091508050}} | |||
*Bleken-Nilssen, Toralv: ''Furnes bygdebok 2'', Furnes historielag 1956. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090206045}} | |||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
[[Kategori:Ringsaker kommune]] | [[Kategori:Ringsaker kommune]] | ||
[[Kategori:Furnes| ]] | [[Kategori:Furnes| ]] | ||
{{artikkelkoord|60.84176|N|11.02065|Ø}} | {{artikkelkoord|60.84176|N|11.02065|Ø}} | ||
{{bm}} | |||