291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(21 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fyrarkiver]]''' | {{thumb|No-nb digibok 2014063008068 0010 1.jpg|Torbjørnskjær fyrstasjon er et av fyrene som har avlevert arkiv til Statsarkivet i Oslo.|Fra boka ''Hvaler herred 1814-1914''.}} | ||
'''[[Fyrarkiver]]''': I [[Oslofjorden]] ligger det fyrstasjoner som hører inn under distriktet til [[Statsarkivet i Oslo]], som dekker Østfold, Akershus og Oslo. De har i forbindelse med automatiseringen og avbemanningen avlevert sine arkiver. | |||
== Historikk == | |||
Fyrvesenet har en lang historie i Norge. De eldste fyrene er Lindesnes fra 1655 og Færder fra 1696. Frem til slutten av 1700-tallet var de fleste fyr-rettigheter og fortøyningsinnretninger private, noe som blant annet ga eierne del i de lovbestemte avgifter som ble innbetalt til tollstedene (laste- og fyravgift). I 1815 var samtlige privilegier innløst og overtatt av det offentlige. Da fantes det fem kystfyr: Lindesnes, Færder, Markøy, Kvitingsøy og Runde, tre små havnefyr: Høgvarde, Valderhaug og Munkholmen, samt to ledfyr: Skudesnes og Agdenes. Ved opprettelsen av fyrdirektørembetet i 184 1 var antallet fyr steget til 27, hvorav 9 kystfyr. I 1875 var det mer enn 100 betjente fyr. I 1939 fantes 148 fyr med fast betjening, 1 fyrskip, 2001 fyrlamper og 49 lysbøyer. Mens fyrvesenet i 1814 besto av 2 mann i administrasjonen og 9 faste fyrbetjenter, var det i 1939 19 ansatte i sentraladministrasjonen, 321 faste fyrbetjenter og 20 reserveassistenter, 96 mann på etatens dampskip og skøyter, 23 faste arbeidsfornenn og 108 postførere. | Fyrvesenet har en lang historie i Norge. De eldste fyrene er Lindesnes fra 1655 og Færder fra 1696. Frem til slutten av 1700-tallet var de fleste fyr-rettigheter og fortøyningsinnretninger private, noe som blant annet ga eierne del i de lovbestemte avgifter som ble innbetalt til tollstedene (laste- og fyravgift). I 1815 var samtlige privilegier innløst og overtatt av det offentlige. Da fantes det fem kystfyr: Lindesnes, Færder, Markøy, Kvitingsøy og Runde, tre små havnefyr: Høgvarde, Valderhaug og Munkholmen, samt to ledfyr: Skudesnes og Agdenes. Ved opprettelsen av fyrdirektørembetet i 184 1 var antallet fyr steget til 27, hvorav 9 kystfyr. I 1875 var det mer enn 100 betjente fyr. I 1939 fantes 148 fyr med fast betjening, 1 fyrskip, 2001 fyrlamper og 49 lysbøyer. Mens fyrvesenet i 1814 besto av 2 mann i administrasjonen og 9 faste fyrbetjenter, var det i 1939 19 ansatte i sentraladministrasjonen, 321 faste fyrbetjenter og 20 reserveassistenter, 96 mann på etatens dampskip og skøyter, 23 faste arbeidsfornenn og 108 postførere. | ||
== Automatisering og avbemanning == | |||
Det har fra omkring 1950 foregått en gradvis automatisering og derved avbemanning av samtlige fyrstasjoner. I 1995 eide staten 31 fyrstasjoner med fast betjening, 79 ubemannede fyrstasjoner, 22 radiofyr og 62 Racon-anlegg, i tillegg til 3844 fyrlykter og lanterner, 78 lysbøyer, 13470 faste merker og 1900 flytende merker. | Det har fra omkring 1950 foregått en gradvis automatisering og derved avbemanning av samtlige fyrstasjoner. I 1995 eide staten 31 fyrstasjoner med fast betjening, 79 ubemannede fyrstasjoner, 22 radiofyr og 62 Racon-anlegg, i tillegg til 3844 fyrlykter og lanterner, 78 lysbøyer, 13470 faste merker og 1900 flytende merker. | ||
== Fyrdirektoratet == | |||
Fyrstasjoner | Et eget fyrvesen med opprettelsen av et direktorat, Fyrdirektoratet, kom i 1841. Dette ble i 1974 slått sammen med Havnedirektoratet og Losdirektoratet til den nye statlige etaten med navn Kystdirektoratet. | ||
== Fyrstasjoner == | |||
Fyrvesenet har før opprettelsen av Kystverkets distriktstjeneste i 1981 helt manglet distriktsadministrasjon. Betjeningen ved den enkelte fyrstasjon har administrativt og faglig sortert direkte under fyrdirektøren. Fyrdirektoratets arkiver er avlevert Riksarkivet i si helhet. | Fyrvesenet har før opprettelsen av Kystverkets distriktstjeneste i 1981 helt manglet distriktsadministrasjon. Betjeningen ved den enkelte fyrstasjon har administrativt og faglig sortert direkte under fyrdirektøren. Fyrdirektoratets arkiver er avlevert Riksarkivet i si helhet. | ||
Instruks for Fyrdirektøren 30.11.1841 anga positivt hvilke arkivserier som denne skulle føre. Opplysninger om også fyrbetjentenes arkiver fremkommer i samme gjennom den plikt som Fyrdirektøren på sine reiser hadde til å gjennomgå disses journaler, regnskapsbøker og øvrige dokumenter. I tillegg var fyrbetjentene pålagt å innsende til Fyrdirektøren årlige reparasjonsfortegnelser, måneds- og kvartalsekstrakter samt kvartalsvise beretninger om mangler av forbruksartikler, rekvisisjoner m.v. | Instruks for Fyrdirektøren 30.11.1841 anga positivt hvilke arkivserier som denne skulle føre. Opplysninger om også fyrbetjentenes arkiver fremkommer i samme gjennom den plikt som Fyrdirektøren på sine reiser hadde til å gjennomgå disses journaler, regnskapsbøker og øvrige dokumenter. I tillegg var fyrbetjentene pålagt å innsende til Fyrdirektøren årlige reparasjonsfortegnelser, måneds- og kvartalsekstrakter samt kvartalsvise beretninger om mangler av forbruksartikler, rekvisisjoner m.v. | ||
Den første trykte instruks for fyrbetjenter ble utferdiget i 1854. Tidligere var disse blitt håndskrevet av Fyrdirektøren. Med instruksen innførtes samtidig, til avløsning for fyrbetjentenes selvlagde journaler m.v., trykte, paginerte vaktjournaler. I 1868 kom trykte skjemaer, blanketter for rapporter m.v. Instruks fra 1886 fastslo at det skulle føres vaktjournal som skulle oppbevares i lykterommet, brevjournal, kopibok, regningsbok, oljeleveransebok og gjestebok. Alle innkomne brev skulle oppbevares ved fyret i pakker, ”forsynte med Paaskrift om, hvilke Nummer og hvilke Aargange de indeholde”. Journaler, protokoller m.v. skulle innføres i inventarieregnskapet, og selv om de ble utskrevet måtte de fremdeles bli stående i fortegnelsen og oppbevares ved stasjonen. Neste instruks og spesielle bestemmelser kom i 1923/1924. | Den første trykte instruks for fyrbetjenter ble utferdiget i 1854. Tidligere var disse blitt håndskrevet av Fyrdirektøren. Med instruksen innførtes samtidig, til avløsning for fyrbetjentenes selvlagde journaler m.v., trykte, paginerte vaktjournaler. I 1868 kom trykte skjemaer, blanketter for rapporter m.v. Instruks fra 1886 fastslo at det skulle føres vaktjournal som skulle oppbevares i lykterommet, brevjournal, kopibok, regningsbok, oljeleveransebok og gjestebok. Alle innkomne brev skulle oppbevares ved fyret i pakker, ”forsynte med Paaskrift om, hvilke Nummer og hvilke Aargange de indeholde”. Journaler, protokoller m.v. skulle innføres i inventarieregnskapet, og selv om de ble utskrevet måtte de fremdeles bli stående i fortegnelsen og oppbevares ved stasjonen. Neste instruks og spesielle bestemmelser kom i 1923/1924. | ||
Fyrarkiver | |||
== Fyrarkiver == | |||
Fyrarkiver som er avlevert til statsarkivene er normalt små og enhetlige og i omfang fra under 0,5 til 2 – 3 hyllemeter. De er relativt komplette, og med få lakuner i arkivseriene. Enkelte protokoller kan ha blitt levert til annet arkivdepot. Arkivmaterialets fysiske tilstand vitner om gjennomgående gode oppbevaringsforhold. | Fyrarkiver som er avlevert til statsarkivene er normalt små og enhetlige og i omfang fra under 0,5 til 2 – 3 hyllemeter. De er relativt komplette, og med få lakuner i arkivseriene. Enkelte protokoller kan ha blitt levert til annet arkivdepot. Arkivmaterialets fysiske tilstand vitner om gjennomgående gode oppbevaringsforhold. | ||
Arkivserier | |||
== Arkivserier == | |||
Kopibøker inneholder fyrbetjentenes korrespondanse med omverdenen, hovedsakelig Fyrdirektøren. Journaler er fortegnelser over innkomne brev. Disse er som regel kronologisk ordnet. | Kopibøker inneholder fyrbetjentenes korrespondanse med omverdenen, hovedsakelig Fyrdirektøren. Journaler er fortegnelser over innkomne brev. Disse er som regel kronologisk ordnet. | ||
Vaktjournaler inneholder opplysninger om vaktskifte, tennings- og slukningstider, oljeforbruk for fyrlampen samt nøyaktige observasjoner om vær-, vind- og temperaturforhold. Enkelte fyrstasjoner har fungert som værobservasjonsposter for værvarslingstjenesten. I anmerkningsrubrikken forekommer dessuten opplysninger om blant annet skipsanløp, grunnstøtinger og forlis. | Vaktjournaler inneholder opplysninger om vaktskifte, tennings- og slukningstider, oljeforbruk for fyrlampen samt nøyaktige observasjoner om vær-, vind- og temperaturforhold. Enkelte fyrstasjoner har fungert som værobservasjonsposter for værvarslingstjenesten. I anmerkningsrubrikken forekommer dessuten opplysninger om blant annet skipsanløp, grunnstøtinger og forlis. | ||
Forbruksregnskaper, journal for tåkehornet, journal for radiofyret og oljeleveranser har med den daglige drift å gjøre. For installasjonene utenom selve hovedfyret, for eksempel tåkeluren/hornet eller radiofyret, dreier det seg mest om små arkivenheter (1 – 2 journaler), da verken tåkelur eller radiofyr var i konstant drift. Radiofyret kom ikke i bruk i Norge før 1923. | Forbruksregnskaper, journal for tåkehornet, journal for radiofyret og oljeleveranser har med den daglige drift å gjøre. For installasjonene utenom selve hovedfyret, for eksempel tåkeluren/hornet eller radiofyret, dreier det seg mest om små arkivenheter (1 – 2 journaler), da verken tåkelur eller radiofyr var i konstant drift. Radiofyret kom ikke i bruk i Norge før 1923. | ||
Regnskapsbøker og regnskapsprotokoller for tåkesignalet inneholder alle inn- og utbetalinger mellom fyrstasjonen og omverdenen. Regnskap ble sendt til Fyrinspektøren, som videresendte disse til Riksrevisjonen (før 1918 Revisjonsdepartementet). Antegnelser ble besvart og tilbakesendt samme vei. | |||
Regnskapsbøker og regnskapsprotokoller for tåkesignalet inneholder alle inn- og utbetalinger mellom fyrstasjonen og omverdenen. Regnskap ble sendt til Fyrinspektøren, som videresendte disse til Riksrevisjonen (før 1918 [[Revisjonsdepartementet]]). Antegnelser ble besvart og tilbakesendt samme vei. | |||
Ifølge de aller tidligste instrukser kunne fyrvokteren ”tilstede Fremmede Adgang til Lygterummet dog under Ledsagelse af en af de ved Fyret ansatte Betjente”. Navnene skulle nedtegnes i en bok; gjesteboka. | Ifølge de aller tidligste instrukser kunne fyrvokteren ”tilstede Fremmede Adgang til Lygterummet dog under Ledsagelse af en af de ved Fyret ansatte Betjente”. Navnene skulle nedtegnes i en bok; gjesteboka. | ||
Fyrstasjoner avlevert | |||
== Fyrstasjoner avlevert == | |||
I Oslofjorden ligger det fyrstasjoner som hører inn under distriktet til Statsarkivet i Oslo. Samtlige er automatisert og avbemannet. | I Oslofjorden ligger det fyrstasjoner som hører inn under distriktet til Statsarkivet i Oslo. Samtlige er automatisert og avbemannet. | ||
Torbjørnskjær fyr | |||
=== [[Torbjørnskjær fyr]] === | |||
Opprettet i 1872. Kystfyr som ligger ved Oslofjordens innseiling cirka 27 km fra Fredrikstad. Hvaler kommune. Automatisert i 1990. Arkivet avlevert dels i 1986, og dels ved en overføring fra Aust-Agder arkivet i 1994. Arkiv: kopibøker 1872 – 1983, journaler 1986 – 1975, kontrollbøker telefon 1940 – 1988, korrespondanse 1872 – 1961, vaktbøker 1872 – 1990, meldingsprotokoll 1977 – 1984, journaler for tåkehornet 1895 – 1949, diverse protokoller drift 1887 – 1991, regnskapsprotokoller1880 – 1949, besøksprotokoller 1872 – 1937. | Opprettet i 1872. Kystfyr som ligger ved Oslofjordens innseiling cirka 27 km fra Fredrikstad. Hvaler kommune. Automatisert i 1990. Arkivet avlevert dels i 1986, og dels ved en overføring fra Aust-Agder arkivet i 1994. Arkiv: kopibøker 1872 – 1983, journaler 1986 – 1975, kontrollbøker telefon 1940 – 1988, korrespondanse 1872 – 1961, vaktbøker 1872 – 1990, meldingsprotokoll 1977 – 1984, journaler for tåkehornet 1895 – 1949, diverse protokoller drift 1887 – 1991, regnskapsprotokoller1880 – 1949, besøksprotokoller 1872 – 1937. | ||
Homlungen fyr | {{arkivportalen|aktør=no-a1450-02000000193001|Torbjørnskjær fyr}}. | ||
=== [[Homlungen fyr]] === | |||
Opprettet i 1867. Ledfyr som ligger på nordsiden av Lauersvæljen. 1 km innenfor Skjærhallen. Hvaler kommune. Automatisert 1952. Arkiv: ikke avlevert. | Opprettet i 1867. Ledfyr som ligger på nordsiden av Lauersvæljen. 1 km innenfor Skjærhallen. Hvaler kommune. Automatisert 1952. Arkiv: ikke avlevert. | ||
Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=homlungen+fyr&side=1 | Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=homlungen+fyr&side=1 | ||
Struten fyr | |||
=== [[Struten fyr]] === | |||
Opprettet i 1907. Lite kystfyr. Fredrikstad kommune. Automatisert 1985. Arkiv: kopibøker 1907 – 1964. | Opprettet i 1907. Lite kystfyr. Fredrikstad kommune. Automatisert 1985. Arkiv: kopibøker 1907 – 1964. | ||
Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=struten+fyr&side=1 | Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=struten+fyr&side=1 | ||
Strømtangen fyr | |||
=== [[Strømtangen fyr]] === | |||
Opprettet i 1859. Innseilingsfyr. Fredrikstad kommune. Automatisert 1977. Arkiv: kopibøker 1859 – 1939, journaler 1886 – 1901, 1859 – 1974, fremmedbøker 1886 – 1996, regnskapsbøker 1885 – 1934, forbruksregnskap 1880 – 1905. | Opprettet i 1859. Innseilingsfyr. Fredrikstad kommune. Automatisert 1977. Arkiv: kopibøker 1859 – 1939, journaler 1886 – 1901, 1859 – 1974, fremmedbøker 1886 – 1996, regnskapsbøker 1885 – 1934, forbruksregnskap 1880 – 1905. | ||
Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=str%C3%B8mtangen+fyr | Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=str%C3%B8mtangen+fyr | ||
Gullholmen fyr | |||
=== [[Gullholmen fyr]] === | |||
Opprettet i 1894. Ligger vest for Jeløya på Oslofjordens østside. Moss kommune. Automatisert 1984. Arkivet ble avlevert fra Kystverket, Arendal i 1988. En protokoll ble overført fra Aust-Agder-arkivet i 1994. Arkiv: kopibøker 1894 – 1984, journaler 1894 -1973, korrespondansearkiv 1894 – 1984, vaktjournaler 1894 – 1984, regnskapsbøker 1894 – 1951, forbruksregnskap 1934 – 1949, inventarregnskap 1962 – 1983, gjestebok 1894 – 1951, annen dokumentasjon 1894 – 1982. | Opprettet i 1894. Ligger vest for Jeløya på Oslofjordens østside. Moss kommune. Automatisert 1984. Arkivet ble avlevert fra Kystverket, Arendal i 1988. En protokoll ble overført fra Aust-Agder-arkivet i 1994. Arkiv: kopibøker 1894 – 1984, journaler 1894 -1973, korrespondansearkiv 1894 – 1984, vaktjournaler 1894 – 1984, regnskapsbøker 1894 – 1951, forbruksregnskap 1934 – 1949, inventarregnskap 1962 – 1983, gjestebok 1894 – 1951, annen dokumentasjon 1894 – 1982. | ||
Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=gullholmen+fyr | Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=gullholmen+fyr | ||
Drøbak | |||
=== [[Drøbak fyr]] === | |||
Opprettet i 1868. Ved tollbygningen. Den fikk status endret til fyrlykt i 1890, men hadde ingen fast betjening etter dette. Arkiv: ikke avlevert. | Opprettet i 1868. Ved tollbygningen. Den fikk status endret til fyrlykt i 1890, men hadde ingen fast betjening etter dette. Arkiv: ikke avlevert. | ||
Digerudgrunnen fyr | |||
=== [[Digerudgrunnen fyr]] === | |||
Opprettet i 1871. 7 km innenfor Drøbak ved Oslofjordens nordlige del. Frogn kommune. Automatisert 1975. Arkivet ble overført fra Riksarkivet i 1997. Arkiv: kopibøker 1913 – 1952, journaler 1921 – 1957, saksarkiv 1931 – 1957, vaktjournaler 1882 – 1975, regnskapsprotokoller 1917 – 1944, forbruksregnskap 1934 – 1939. | Opprettet i 1871. 7 km innenfor Drøbak ved Oslofjordens nordlige del. Frogn kommune. Automatisert 1975. Arkivet ble overført fra Riksarkivet i 1997. Arkiv: kopibøker 1913 – 1952, journaler 1921 – 1957, saksarkiv 1931 – 1957, vaktjournaler 1882 – 1975, regnskapsprotokoller 1917 – 1944, forbruksregnskap 1934 – 1939. | ||
Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=dr%C3%B8bak+fyr | Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=dr%C3%B8bak+fyr | ||
Steilene fyrstasjon | |||
=== [[Steilene fyrstasjon]] === | |||
Opprettet i 1837. Fyrstasjon. 14 km fra Oslo, på den vestligste av holmene. Automatisert 1992. Nesodden kommune. Arkivet avlevert i 1988. Arkiv: kopibøker 1937 – 1983, vaktjournaler 1958 – 1982, diverse pakkesaker 1932 – 1983, forbruksregnskap 1971 – 1983, batterirapporter for Ildjernflu 1971 – 1983. | Opprettet i 1837. Fyrstasjon. 14 km fra Oslo, på den vestligste av holmene. Automatisert 1992. Nesodden kommune. Arkivet avlevert i 1988. Arkiv: kopibøker 1937 – 1983, vaktjournaler 1958 – 1982, diverse pakkesaker 1932 – 1983, forbruksregnskap 1971 – 1983, batterirapporter for Ildjernflu 1971 – 1983. | ||
Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=steilene+fyr&side=1 | Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=steilene+fyr&side=1 | ||
=== [[Ildjernsflu fyrskip]] === | |||
Opprettet i 1919. Fyrlykt. Som var et fyrskip i Oslofjordens nordlige del, 2 km sydvest for Nesoddtangen. Skipet sank i 1929. Det kom nytt i 1930, som ble inndratt i 1968. Automatisert 1967. Arkiv: vaktprotokoll 1954 – 1943 overført fra Riksarkivet i 1997. Se også under Steilene. | Opprettet i 1919. Fyrlykt. Som var et fyrskip i Oslofjordens nordlige del, 2 km sydvest for Nesoddtangen. Skipet sank i 1929. Det kom nytt i 1930, som ble inndratt i 1968. Automatisert 1967. Arkiv: vaktprotokoll 1954 – 1943 overført fra Riksarkivet i 1997. Se også under Steilene. | ||
Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=ildjernflu+fyr | |||
Kilder | Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=ildjernflu+fyr | ||
Fortegnelse over norske fyr og tåkesignaler. Fyrdirektoratet. 1939. | |||
C.F. Rode: Norges fyrvesen. 1941. | == Kilder == | ||
B. Bjørkhaug: Norges fyr. 1986. | |||
D. Monrad-Krohn: Norske fyr. 1997. | * ''Fortegnelse over norske fyr og tåkesignaler''. Fyrdirektoratet. 1939. | ||
Lokalhistorie-artikkelen er basert på en artikkel av Sigurd Rødsten, | * C.F. Rode: ''Norges fyrvesen''. 1941. | ||
* B. Bjørkhaug: ''Norges fyr''. 1986. | |||
* D. Monrad-Krohn: ''Norske fyr''. 1997. | |||
Lokalhistorie-artikkelen er basert på en artikkel av Sigurd Rødsten, «Fyrarkiver i Statsarkivet i Oslo», publisert i ''[[Arkivmagasinet]]'' nr.1/1998. | |||
{{SAO}} | |||
[[Kategori:Fyr]] | |||
[[Kategori:Arkivsamlinger]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} |
redigeringer