Skribenter
1 696
redigeringer
Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten (vis kilde)
Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:35
, 14. aug. 2023→Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920
m (→Bokbilen) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
{{thumb|Vestre Toten bibliotek utlånsregler 1870.png|Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet, hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene.}} | {{thumb|Vestre Toten bibliotek utlånsregler 1870.png|Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet, hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene.}} | ||
<onlyinclude>I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere [[Ordførere i Vestre Toten|ordfører]] og stortingsmann [[Anton Røstøen]]. Utdannet fra [[Asker seminar]] arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden [[Holte (Vestre Toten)|Holte]]. I ''Hvem er hvem'' (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.</onlyinclude> | <onlyinclude>I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere [[Ordførere i Vestre Toten|ordfører]] og stortingsmann [[Anton Røstøen]]. Utdannet fra [[Asker seminar]] arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden [[Holte (Vestre Toten gnr. 59)|Holte]]. I ''Hvem er hvem'' (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.</onlyinclude> | ||
Det finnes et trykt, lite hefte «Fortegnelse over Vestre Totens Almuebiblioteks Bogsamling 1896». I en oversikt fra 1901 er det ikke nevnt noe bibliotek i Vestre Toten i det hele tatt. Kanskje ble fortegnelsen i 1896 gjort i stand for å ha oversikt over boet før biblioteket gikk i dvale. Anton Røstøen var på denne tiden etablert som stortingsrepresentant, og det er mulig at ingen nye ildsjeler sto klar til å drive bibliotek i Vestre Toten. Det kan se ut til at almuebogsamlingen opphørte helt på slutten av 1800-talet. | Det finnes et trykt, lite hefte «Fortegnelse over Vestre Totens Almuebiblioteks Bogsamling 1896». I en oversikt fra 1901 er det ikke nevnt noe bibliotek i Vestre Toten i det hele tatt. Kanskje ble fortegnelsen i 1896 gjort i stand for å ha oversikt over boet før biblioteket gikk i dvale. Anton Røstøen var på denne tiden etablert som stortingsrepresentant, og det er mulig at ingen nye ildsjeler sto klar til å drive bibliotek i Vestre Toten. Det kan se ut til at almuebogsamlingen opphørte helt på slutten av 1800-talet. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920 == | == Folkeboksamling med to avdelinger fra 1920 == | ||
Kommunestyret i daværende Vestre Toten gjorde et viktig vedtak i 1920. «Folkeboksamlinger blev i 1920 vedtatt opprettet på steder, i Raufoss og ved Bøverbru» heter det i bygdeboka. | Kommunestyret i daværende Vestre Toten gjorde et viktig vedtak i 1920. «Folkeboksamlinger blev i 1920 vedtatt opprettet på steder, i Raufoss og ved Bøverbru» heter det i bygdeboka. | ||
Protokollene henviser til lærer Grimstad som initiativtaker. Det dreier seg om [[Edvard Grimstad]], som på denne tiden var lærer ved [[Ihle skole]], og senere ble [[Oppland fylkesbibliotek|bibliotekinspektør]] i Oppland. | Protokollene henviser til lærer Grimstad som initiativtaker. Det dreier seg om [[Edvard Grimstad]], som på denne tiden var lærer ved [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]], og senere ble [[Oppland fylkesbibliotek|bibliotekinspektør]] i Oppland. | ||
I boksamlingens reglement, vedtatt av kommunestyret 5.mars 1921, heter det bl.a.: | I boksamlingens reglement, vedtatt av kommunestyret 5.mars 1921, heter det bl.a.: | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
På Raufoss fortsatte nok bibliotekvirksomheten i lokalet ved fabrikksalen også etter 1920. Det må være denne tiden Hegtun (født 1918) har skildret i sitatet ovenfor. | På Raufoss fortsatte nok bibliotekvirksomheten i lokalet ved fabrikksalen også etter 1920. Det må være denne tiden Hegtun (født 1918) har skildret i sitatet ovenfor. | ||
På Bøverbru/Aas hadde den offentlige bibliotekvirksomheten ligget nede siden almueboksamlingens dager noen tiår tidligere. Avdelingen åpnet i desember 1921, ifølge bibliotekstyrets protokoll. Hvor biblioteket holdt til ble ikke skrevet ned, men det foreligger regnskapsbilag på ukentlig leie av lokale på [[Håkonshallen (Vestre Toten)|Håkonshallen]], så det var tydeligvis stedet også for boklig kultur. Fra 1935 leide biblioteket lokale i det nybygde bolig- og forretningshuset til elektriker Birger Larsen ([[Kluftvegen (Vestre Toten)|Kluftvegen]] 2). | På Bøverbru/Aas hadde den offentlige bibliotekvirksomheten ligget nede siden almueboksamlingens dager noen tiår tidligere. Avdelingen åpnet i desember 1921, ifølge bibliotekstyrets protokoll. Hvor biblioteket holdt til ble ikke skrevet ned, men det foreligger regnskapsbilag på ukentlig leie av lokale på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)|Håkonshallen]], så det var tydeligvis stedet også for boklig kultur. Fra 1935 leide biblioteket lokale i det nybygde bolig- og forretningshuset til elektriker Birger Larsen ([[Kluftvegen (Vestre Toten)|Kluftvegen]] 2). | ||
De som drev biblioteket, måtte være kreative for å ordne finansiering. I et rundskriv til Bøverbrus befolkning 1925 ble det bedt om penger eller utlodningsgjenstander til bibliotekets basar. Det ble samtidig gitt denne informasjonen: | De som drev biblioteket, måtte være kreative for å ordne finansiering. I et rundskriv til Bøverbrus befolkning 1925 ble det bedt om penger eller utlodningsgjenstander til bibliotekets basar. Det ble samtidig gitt denne informasjonen: | ||
| Linje 117: | Linje 117: | ||
== Biblioteksjefer == | == Biblioteksjefer == | ||
*[[Sissel G. Solem]] 1976-1990 | *[[Sissel G. Solem]] 1976-1990 | ||
*[[Gunhild Aalstad]] 1990-1995 | |||
*[[Anett Kristin Kolstad]] 1995-? | |||
*[[Elisabeth Lund]] ?-2010 | *[[Elisabeth Lund]] ?-2010 | ||
*[[Mona Myrland]] 2010- | *[[Mona Myrland]] 2010- | ||
| Linje 153: | Linje 155: | ||
=== Aviser/nettreportasjer === | === Aviser/nettreportasjer === | ||
*[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19380217_35_40_1 ''Velgeren'' 17.februar 1938] | |||
*''Oppland Arbeiderblad'' 4. januar 2008 (reportasje fra åpningen av ombygd hovedbibliotek). | *''Oppland Arbeiderblad'' 4. januar 2008 (reportasje fra åpningen av ombygd hovedbibliotek). | ||
*[https://www.nrk.no/ho/_-hei_-kan-vi-lane-deg-ut-til-en-innvandrer_-1.12546541 NRK 14.09.2015: Hei - kan vi låne deg ut til en innvandrer?] | *[https://www.nrk.no/ho/_-hei_-kan-vi-lane-deg-ut-til-en-innvandrer_-1.12546541 NRK 14.09.2015: Hei - kan vi låne deg ut til en innvandrer?] | ||
| Linje 166: | Linje 168: | ||
[[Kategori:Folkebibliotek]] | [[Kategori:Folkebibliotek]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||