Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. des. 2017 kl. 10:20
, 5. des. 2017→Verdenskrig og etterkrigsår
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Fra oktober 1940 til september 1945 går det fem år uten protokollførte møter i bibliotekstyret for Aas. Det tyder på at det ikke var ordinær bibliotekdrift på Bøverbru disse årene. Krig og dramatikk preget også oktober-møtet i 1940, for det møtte varamedlem for et styremedlem (lærer Ole Johnsrud) som hadde falt under fiendtlighetene natten til 2.mai. | Fra oktober 1940 til september 1945 går det fem år uten protokollførte møter i bibliotekstyret for Aas. Det tyder på at det ikke var ordinær bibliotekdrift på Bøverbru disse årene. Krig og dramatikk preget også oktober-møtet i 1940, for det møtte varamedlem for et styremedlem (lærer Ole Johnsrud) som hadde falt under fiendtlighetene natten til 2.mai. | ||
(Om bibliotekforholdene på Raufoss under krigen, er det ikke funnet noe skriftlig dokumentasjon) | (Om bibliotekforholdene på Raufoss under krigen, er det ikke funnet noe skriftlig dokumentasjon) | ||
På Eina – som altså var egen kommune på denne tiden – var situasjonen en helt annen, med jevnlige møter i bibliotekstyret under hele krigen. Det var vanskelig å få kjøpt inn bøker under krigen, og bøkene ble slitt. | På Eina – som altså var egen kommune på denne tiden – var situasjonen en helt annen, med jevnlige møter i bibliotekstyret under hele krigen. Det var vanskelig å få kjøpt inn bøker under krigen, og bøkene ble slitt. Biblioteket mottok 23. januar 1942 en liste fra lensmannen over forbudte bøker, men kom til at man ikke hadde noen slike bøker. | ||
For Vestre Totens del henvendte bibliotekstyret seg til Kirkedepartementet høsten 1945 for å få avklart om «den av nazistyret fattede beslutning om sammenslutningen av de to samlinger anbefaltes opprettholdt». | For Vestre Totens del henvendte bibliotekstyret seg til Kirkedepartementet høsten 1945 for å få avklart om «den av nazistyret fattede beslutning om sammenslutningen av de to samlinger anbefaltes opprettholdt». | ||
Bibliotekstyret vedtok ut fra dette: «Den nåværende ordning med en folkeboksamling i Vestre Toten med Raufoss som hovedboksamling og Aas som utlånssted bibeholdes. | Bibliotekstyret vedtok ut fra dette: «Den nåværende ordning med en folkeboksamling i Vestre Toten med Raufoss som hovedboksamling og Aas som utlånssted bibeholdes. | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
En markant innsats i de første etterkrigsårene var arbeidet med å skaffe bibliotekene nye lokaler. | En markant innsats i de første etterkrigsårene var arbeidet med å skaffe bibliotekene nye lokaler. | ||
Først var det biblioteket på Raufoss som kom inn i nye lokaler. Fra bibliotekstyrets protokoll april 1948: «Ved Raufoss har utlånet vært i stadig stigning i vinter hvilket for en stor del sikkert på tilskrives det nye, vakre utlånslokale som kommunen har istandgjort». Hvilket lokale er ikke oppgitt. Neste flytting var i 1956, da det ble leid biblioteklokale i Feldegården (Østvollvegen 5). | Først var det biblioteket på Raufoss som kom inn i nye lokaler. Fra bibliotekstyrets protokoll april 1948: «Ved Raufoss har utlånet vært i stadig stigning i vinter hvilket for en stor del sikkert på tilskrives det nye, vakre utlånslokale som kommunen har istandgjort». Hvilket lokale er ikke oppgitt. Neste flytting var i 1956, da det ble leid biblioteklokale i Feldegården (Østvollvegen 5). | ||
Fra 1952 fikk også biblioteket på Bøverbru større plass, da det ble leid lokaler av en privatperson (Gimlevegen 9). | Fra 1952 fikk også biblioteket på Bøverbru større plass, da det ble leid lokaler av en privatperson(Gimlevegen 9). | ||
Et desentralisert bokutlån tok form etter at enkelte lærere hadde tatt initiativ til utlån av bøker ved skolene, også til voksne. De skulle jevnlig få tilsendt bokkasser fra folkeboksamlingene. I 1948 ble det budsjettert med utgifter på kr 250 per utlånssted med utlån hver fjortende dag, og det var snakk om utlån ved skolene Elton, Ihle, Nerseth, Solvold, Reinsvoll, Sagvold, Østvold og Nyhagen. – Baker Larsen var nå en mann på omkring 70 år, og det kan også ha bevirket at bokbilløsningen ikke var aktuell. | Et desentralisert bokutlån tok form etter at enkelte lærere hadde tatt initiativ til utlån av bøker ved skolene, også til voksne. De skulle jevnlig få tilsendt bokkasser fra folkeboksamlingene. I 1948 ble det budsjettert med utgifter på kr 250 per utlånssted med utlån hver fjortende dag, og det var snakk om utlån ved skolene Elton, Ihle, Nerseth, Solvold, Reinsvoll, Sagvold, Østvold og Nyhagen. – Baker Larsen var nå en mann på omkring 70 år, og det kan også ha bevirket at bokbilløsningen ikke var aktuell. | ||
Fra 1955 fikk biblioteket på Eina bruke et rom som kommunen leide hos kjøpmann Børresen. Dette 16 kvadratmeter store rommet huset også kommunekassen og trygdekontoret. Etter senere å ha hatt et par midlertidige lokaler leid av Eivind Vesterås, kunne biblioteket i august 1975 flytte inn i Helsehuset på Eina. | Fra 1955 fikk biblioteket på Eina bruke et rom som kommunen leide hos kjøpmann Børresen. Dette 16 kvadratmeter store rommet huset også kommunekassen og trygdekontoret. Etter senere å ha hatt et par midlertidige lokaler leid av Eivind Vesterås, kunne biblioteket i august 1975 flytte inn i Helsehuset på Eina. | ||