Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. des. 2017 kl. 10:26
, 5. des. 2017ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten]]''' er folkebiblioteket i [[Vestre Toten kommune]]. Biblioteket ligger i tettstedet [[Raufoss]], i kulturbygget ved siden av [[Vestre Toten rådhus]] ([[Kirkevegen (Vestre Toten)|Kirkevegen 8]]). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]]. Tidligere var det også filialer på [[Bøverbru]] og [[Eina]]. | '''[[Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten]]''' er folkebiblioteket i [[Vestre Toten kommune]]. Biblioteket ligger i tettstedet [[Raufoss]], i kulturbygget ved siden av [[Vestre Toten rådhus]] ([[Kirkevegen (Vestre Toten)|Kirkevegen 8]]). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]]. Tidligere var det også filialer på [[Bøverbru]] og [[Eina]]. | ||
== Almuebogsamlingen == | == Almuebogsamlingen == | ||
Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene. | {{thumb|Vestre Toten utlånsregler 1870.jpg|Den som ville låne bøker i almuebogsamlingen i Vestre Toten på 1870-tallet, hadde bestemte regler å følge. «Skjødesløs Behandling eller uefterrettelig Tilbagebringelse av laante Bøger medfører, at vedkommende Laantager kan udslettes av Selskabet, hvorhos han tillige pligter at erstatte eller anskaffe på Nyt de på saadan Maade beskadigede eller forkomne Bøger» het det i punkt 4 i låneregler som var klebet inn i bøkene.}} | ||
I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» | I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» | ||
| Linje 19: | Linje 14: | ||
== Fabrikkbibliotek på Raufoss == | == Fabrikkbibliotek på Raufoss == | ||
Fra etableringen i 1896 tok «Fabrikken» seg av ulike deler av raufossingenes liv, også det kulturelle. | Fra etableringen i 1896 tok «Fabrikken» seg av ulike deler av raufossingenes liv, også det kulturelle. | ||
«Patronfabrikkens bibliotek hadde fast tilhold i fabrikksalens andre etasje. I 1920 ble boksamlingen på 833 bind overført til Vestre Toten folkeboksamling som var under oppførelse» ifølge bedriftshistorien. | «Patronfabrikkens bibliotek hadde fast tilhold i fabrikksalens andre etasje. I 1920 ble boksamlingen på 833 bind overført til Vestre Toten folkeboksamling som var under oppførelse» ifølge bedriftshistorien. Det var en forutsetning at boksamlingen i Ås hovedsogn skulle ha en egen avdeling på Raufoss. Patronfabrikken fortsatte å gi sine årlige bidrag, og staten ga sine tilskudd til den kommunale folkeboksamlingen. På denne måten fikk man større bevilgninger til innkjøp av bøker, og en raskere sirkulasjon av aktuell litteratur mellom Ås og Raufoss. | ||
Halfdan Hegtun har skildret det lokale biblioteket som først holdt til i fabrikksalen, senere på «loftet» over Salen. «De aller første bøkene var nok en gave fra direktør Lunders egen hylle, og «katalogen» var bare en liten skrivebok der bøkene var ført inn i tur og orden. Senere flyttet biblioteket inn på et eget lite rom som du nådde via en utvendig vindeltrapp, og der kunne vi da i min barndom, to kvelder i uka, velge og vrake i verdenslitteraturen, av et ytterst begrenset utvalg riktignok, men likevel.» | |||
[[Halfdan Hegtun]] har skildret det lokale biblioteket som først holdt til i fabrikksalen, senere på «loftet» over Salen. «De aller første bøkene var nok en gave fra direktør Lunders egen hylle, og «katalogen» var bare en liten skrivebok der bøkene var ført inn i tur og orden. Senere flyttet biblioteket inn på et eget lite rom som du nådde via en utvendig vindeltrapp, og der kunne vi da i min barndom, to kvelder i uka, velge og vrake i verdenslitteraturen, av et ytterst begrenset utvalg riktignok, men likevel.» | |||
== Bibliotek på Eina == | == Bibliotek på Eina == | ||