Gabriel Marselis: Forskjell mellom sideversjoner

Han var sønn av handelsmann i Hamburg Gabriel Marselis (omkr. 1575–1643) og Anna l'Hermite (d. 1652). Familien var opprinnelig fra Antwerpen, men som medlemmer av Den reformerte kirke under de nederlandske religionskampene hadde foretrukket Amsterdam. Faren hadde flyttet derfra til Hamburg, hvor sønnen ble født. I 1634 flyttet han tilbake til Amsterdam.

I juni 1635 ble han gift første gang med [[Isabella van der Straten]] (1616–1652), datter av kjøpmann i Amsterdam Johannes van der Straten og Sara Moncks. Med henne fikk han åtte barn, hvor av to sønner ble baroner: Vilhelm (1645-1683), som tok navnet ''Güldencrone'' da han ble [[friherre]] i [[1673]], og Constantin (1647-1699) som ble [[Baron|lensbaron]] i [[1680]].

På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham  og han flyttet etterhvert dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til i 1664.

Han fikk [[ekspektanse]] etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge.  I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i [[Båhuslen]], [[Giskegodset]] på [[Sunnmøre]] og hele [[Hannibal Sehested]]s jordegods i det sønnafjelske Norge. Samlet ble Marselis-brødrene [[Danmark-Norge]]s største godseier.

Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Slik ble han blant kongens og statsmaktens viktigste kreditorer. Dette gjorde at kongen og statsmakten ble avhengige av ham, selv etter at det i [[1651]] ble avslørt atskillige uetterretteligheter i Marselis' regnskap for leveranser til kronen. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge.