Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(mer) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Etter en tid som handelsmann i Amsterdam og som kongelig dansk faktor (leder av et handelshus i utlandet) og resident i Holland for kong [[Christian IV]], første gang nevnt i 1638, kom han til Norge i 1640. Han ble kongelig dansk kommissær i Amsterdam i 1642. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham og han flyttet etterhvert dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til 1664. | Etter en tid som handelsmann i Amsterdam og som kongelig dansk faktor (leder av et handelshus i utlandet) og resident i Holland for kong [[Christian IV]], første gang nevnt i 1638, kom han til Norge i 1640. Han ble kongelig dansk kommissær i Amsterdam i 1642. På grunn av kongens konstante pengeproblemer ble [[Bærums Verk]] i 1641 overdratt til ham og han flyttet etterhvert dit, og ansatte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674) som driftsleder, og som han solgte verket til 1664. | ||
Senere overtok han og [[Selius Marselis]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk. Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge. | Senere overtok han og [[Selius Marselis]] helt eller delvis [[Eidsvoll Jernverk]], [[Løkken Verk]] og flere andre verk. Hovedbeskjeftigelsen i Danmark-Norge var likevel lån til statsmakten og leveranser til hæren og hoffet. Slik ble han blant kongens og statsmaktens viktigste kreditorer. Virksomheten toppet seg under krigene med Sverige 1643–45 og 1657–60. Som ledd i betalingen kunne Gabriel 1644–45 hente 30 skipslaster med trelast i Norge. | ||
Han fikk [[ekspektanse]] etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge. I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i [[Båhuslen]], [[Giskegodset]] på [[Sunnmøre]] og hele [[Hannibal Sehested]]s jordegods i det sønnafjelske Norge. | Han fikk [[ekspektanse]] etter broren Selius på postinspeksjonen og postdireksjon i Norge, og hadde den posisjonen fra 1655 til omkring 1671. Fra 1663 til 1673 var han assessor ved Overbergamtet, og fra 1668 til 1671 var han generalpostmester i Norge. I Norge fikk brødrene blant annet store gårder i [[Båhuslen]], [[Giskegodset]] på [[Sunnmøre]] og hele [[Hannibal Sehested]]s jordegods i det sønnafjelske Norge. | ||