Gamle Glemmen kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Ved [[kirkesalget i 1720-åra]] ble Gamle Glemmen i 1723 kjøpt av [[Thomas Mainwaring Arthur]] til [[Nygård (Fredrikstad)|Nygård]]. Han solgte videre til [[Jens Wernersen Werenskiold]] til [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] i 1726. De senere eierne var så [[Christian Werenskiold (1697–1757)|Christian Werenskiold]], [[Søren Klæboe]], kaptein [[Ole Flinch]], sogneprest [[Elias Andersen Elieson]] og [[Ole Jonsen Ødegården]], som også eide [[Skiptvet kirke]]. I 1782 gikk så de fire gårdbrukerne Anders Evensen og sønnen Nils Andersen Kirkeleie, Hans Pedersen Glemmen og Lars Andersen Søndre Veum i Glemmen sammen om å kjøpe kirka. Året etter solgte Nils Andersen Kirkeleie sin andel til faren, som igjen solgte sin halvpart videre til Lars Andersen Veum som dermed kom til å eie halvparten og John Stenersen Glemmen.<ref>Thowsen 1962: 197.</ref> I 1809 ble Hans Pedersens del solgt videre til kjøbmann Petter Bruun i [[Forstaden]], og i 1812 solgte John Stenersen sin del til John Andersen Lisleby og Thore Svendsen Torp. I 1833 eide boet etter Lars Andersen (nå Omberg) 13/16 av kirken, Thore Svendsen Torp 1/8 og Petter Bruun 1/16. Etter dødsboauksjonen eide 76 gårdbrukere i Glemmen og Kråkerøy anneks så 13/16 av kirken. Disse 76 eierne erklærte i 1851 at de ville overdra sin andel til herredsstyret på vegne av menigheten dersom det ble oppført en ny kirke, mens eierne av de resterende 3/16 solgte sin del for 150 spesiedaler. Herredsstyret aksepterte begge tilbud, og dermed var kirken i offentlig eie.<ref>Thowsen 1962: 248.</ref>