291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | ||
Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt. | Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt. | ||
I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[ | I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen. | ||
En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen. | En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der. | I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der. | ||
I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. | I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Museet ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune. | ||
[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt. | [[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
{{artikkelkoord|59.909865|N|10.740052|Ø}} | {{artikkelkoord|59.909865|N|10.740052|Ø}} | ||
[[Kategori:Rådhus]] | [[Kategori:Rådhus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||