291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Gamle rådhus}} | <onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Gamle rådhus}}</onlyinclude> | ||
'''[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå | {{thumb|Haller Kopsland - no-nb digifoto 20160128 00035 NB NS 000485K.jpg|Rådhuset da bilforhandler [[Haller, Kopsland & Co.]] holdt til der.|Narve Skarpmoen}} | ||
<onlyinclude>'''[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude> | |||
==Bygningen== | ==Bygningen== | ||
Linje 6: | Linje 7: | ||
<onlyinclude>Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt [[saltak]]. Bygningen har blitt endret flere ganger. På [[1700-tallet]] ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk [[valmtak]]. Dermed forsvant de opprinnelige [[renessanse]]gavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på [[1900-tallet]]. Det ble oppført en sidefløy i [[1850-åra]]. | <onlyinclude>Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt [[saltak]]. Bygningen har blitt endret flere ganger. På [[1700-tallet]] ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk [[valmtak]]. Dermed forsvant de opprinnelige [[renessanse]]gavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på [[1900-tallet]]. Det ble oppført en sidefløy i [[1850-åra]]. | ||
Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i [[1632]], og [[Christian IV]] ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av [[Jacob Coning]] | Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i [[1632]], og [[Christian IV]] ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av [[Jacob Coning]] fra [[1698]]. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir.</onlyinclude> | ||
I [[1996]] ble huset skadet av brann | I [[1996]] ble huset skadet av brann og måtte restaureres. | ||
Oslo kommune eier bygningen. | Oslo kommune eier bygningen. | ||
Linje 19: | Linje 20: | ||
I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | ||
Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt. | Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen i form av [[Christiania magistrat]], og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt. | ||
I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[ | I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1821]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen. | ||
En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen. | En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen. | ||
Linje 27: | Linje 28: | ||
I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der. | I [[1940]] tok Oslo kommune over bygningen. Frimurerne leide en periode lokaler der. | ||
I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. | I [[1980]] flyttet Teatermuseet inn i Gamle rådhus. Museet fikk i [[1998]] egen inngang fra Christiania Torv. Museet ble i 2006 en del av det konsoliderte [[Oslo Museum]] og flyttet sin virksomhet til [[Oslo Bymuseum|Bymuseet]] på [[Frogner hovedgård]]. Museets lokaler 2. etasje i Gamle rådhus ble i to år brukt til en byhistorisk utstilling, inntil Oslo Museum måtte oppgi leieforholdet med Oslo kommune. | ||
[[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt. | [[Restaurant Det Gamle Raadhus]] ble åpnet [[1. mars]] [[1983]]. De fikk nyinnredet lokalene, men etter brannen i 1996 ble inventaret fra 1926 gjenskapt. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Linje 41: | Linje 42: | ||
* {{kulturminne|86143}} | * {{kulturminne|86143}} | ||
{{artikkelkoord|59.909865|N|10.740052|Ø}} | |||
[[Kategori:Rådhus]] | [[Kategori:Rådhus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] |
redigeringer