291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(+ opplysninger) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Gamle rådhus}} | <onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Gamle rådhus}} | ||
'''[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå [[Oslo Museum avdeling Gamle Rådhus]] og et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1. | '''[[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]]''' i [[Oslo]] var Christianias første [[rådhus]] fra [[1641]]. Bygningen, som ligger på [[Christiania torv]], er en av de eldste i byen, og huser nå [[Oslo Museum avdeling Gamle Rådhus]] og et serveringssted. Adressen er nå Christiania torv 1, med en sideinngang fra [[Nedre Slottsgate]] 1.</onlyinclude> | ||
==Bygningen== | |||
Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt [[saltak]]. Bygningen har blitt endret flere ganger. På [[1700-tallet]] ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk [[valmtak]]. Dermed forsvant de opprinnelige [[renessanse]]gavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på [[1900-tallet]]. Det ble oppført en sidefløy i [[1850-åra]]. | <onlyinclude>Bygningen er oppført i slemmet teglstein. Den har to etasjer og høyt [[saltak]]. Bygningen har blitt endret flere ganger. På [[1700-tallet]] ble tårnet fjernet, og hovedfløyen fikk [[valmtak]]. Dermed forsvant de opprinnelige [[renessanse]]gavlene, som ble satt tilbake under en restaurering tidlig på [[1900-tallet]]. Det ble oppført en sidefløy i [[1850-åra]]. | ||
Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i [[1632]], og [[Christian IV]] ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av [[Jacob Coning]]s fra [[1698]]. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir. | Det ble bestemt å oppføre et nytt rådhus i [[1632]], og [[Christian IV]] ga 500 riksdaler. Det skulle gå hele ni år før bygget var ferdig. Murankerne gir årstallet 1641. Det som ser ut til å være trappegavler i renessansestil er vist på et maleri av [[Jacob Coning]]s fra [[1698]]. Det høye trappetårnet mot gårdsplassen kommer tydelig fram på maleriet. På toppen av dette var en enkel kuppel med spir.</onlyinclude> | ||
I [[1996]] ble huset skadet av brann, og måtte restaureres. | I [[1996]] ble huset skadet av brann, og måtte restaureres. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. Etterhvert kom det til et utvalg av [[takserborger]]e, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. | Fra oppføringen i 1641 til [[1733]] var bygningen Christianias rådhus. I tillegg til å være kontorbygning for byens myndigheter var rådhuset også et viktig samlingssted for borgerskapet. Myndighetene bestod av to borgermestere og tolv rådmenn som ble oppnevnt av lensherren på [[Akershus festning]]. Det var også en administrasjon bestående av en [[byskriver]] og en [[byfogd]], samt betjenter for begge. Etterhvert kom det til et utvalg av [[takserborger]]e, som var den første formen for borgerrepresentasjon i Christiania. | ||
I de første årene etter oppføringa av rådhuset hadde også stattholder [[Hannibal Sehested]]s generalkommissariat kontorer der. En stor sal ble inndelt i mindre kontorer til dette formålet. I kjelleren hadde man arrestlokale og fengsel. Byens privilegier ble lest opp på rådhuset den [[21. desember]], [[Thomasmesse]], hvert år. Alle borgere var da velkomne til å møte opp for å høre på. Det var også selskapslokaler i rådhuset, og etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] ble det holdt gudstjenester der fordi [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]] ble revet. Dette varte i drøyt 11 år, inntil Det var også skjenkestue i kjelleren en periode. | |||
I [[1680]] ble det oppført en tømmerbygning på to etasjer, som var sammenføyd med rådhuset. Denne rommet arrestlokaler og bolig for bytjeneren. Bruddet på [[murtvang]]en er nokså spesielt, i og med at det skjedde i tilknytning til rådhuset, som til og med var delvis finansiert av kongen. | |||
Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt. | Etter innføringen av enevelde ble borgermestere og rådmenn utnevnt direkte av kongen, og de fikk fast inntekt fra sine verv. Den eldste av borgermestrene fikk fra [[1665]] tittelen [[president]], og man reduserte antall rådmenn til seks. I [[1685]] ble kuttet man ned til bare to rådmenn, og dermed var det ikke lenger noe reellt råd som styrte byen. Etterhvert begynte man å utvide administrasjonen med nye embeter, som også fikk kontorer i rådhuset. I [[1730]] kom den første faste borgerrepresentasjonen, [[tolv eligerte menn]], som såvidt rakk å møte i Gamle rådhus før det ble solgt. | ||
I [[1733]] ga [[Christian VI]] [[Garmanngården]] i Rådhusgata 7 til kommunen som nytt rådhus, ettersom det gamle var forfallent. Rådhusbygningen ble da solgt til private. Kjøperen var enka etter general [[Patroclus Rømeling]], som fikk den for 402 riksdaler. Hun fikk renovert bygningen. I [[1785]] ble den solgt videre til [[frimurerlosjen]] St. Olai, den første losjen i Norge, og så fulgte en periode med flere forskjellige eiere gjennom [[1800-tallet]]. Fra [[1815]] til [[1846]] holdt [[Høyesterett]] til i bygningen. | |||
En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen. | En restaurant ble etablert i en ny sidefløy i [[1856]]. Eieren av bygningen og restauranten var [[Matheus Helseth]]. På den tiden brukte [[Den tekniske Forening]] gården til møtelokale, og den ble derfor kalt «Teknikken» på folkemunne. Frimurere flyttet igjen inn i [[1891]], og deres innredning er bevart i andre etasje. I [[1926]] flyttet restauranten inn i hovedbygningen. | ||