50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
'''[[Gamlegata (Sauherad)|Gamlegata]]''' på [[Gvarv]] i [[Sauherad kommune]] går fra krysset med [[Skrivarvegen (Sauherad)|Skrivarvegen]] og [[Ketil Skogens veg]] til [[Gvarvgata]]. | '''[[Gamlegata (Sauherad)|Gamlegata]]''' på [[Gvarv]] i [[Sauherad kommune]] går fra krysset med [[Skrivarvegen (Sauherad)|Skrivarvegen]] og [[Ketil Skogens veg]] til [[Gvarvgata]]. | ||
Gata er 722 m lang og blei | Gata er 722 m lang og blei offisielt namnsett i 1999. Gamlegata har den eldste busetnaden på Gvarv. Frå 1850 og fram mot 1900 blei gata, som seinare fekk namnet Gamlegata, forma. Det var her tettstadutviklinga starta, og dette var hovudgata fram til 19?? da Gvarvgata blei anlagd. Midt på 1800-talet opna den første landhandelen, og sidan kom butikkar, handverkarar og anna verksemd i tur og orden: Meieri, bakar, bank, apotek, skreddarar, smedar, skule, hotell, gjestheim og mykje anna. | ||
Thorstein Gunheim har betydd mykje for utviklinga av tettstaden. Han kjøpte gamle tømrer og sette dei opp på Gvarv. Dei blei påbygd, modernisera og fekk utvendig panel. Gunheim tok også initiativ til oppstarting av meieridrift med smør- og osteproduksjon. Meieriet heldt til i tre forskjellige bygningar før verksemda blei flytt til [[Notodden]]. Sorenskrivargarden blei sett opp, og det oppsto eit lite embetsmannsmiljø her, med distriktslege og sakførarar. | Thorstein Gunheim har betydd mykje for utviklinga av tettstaden. Han kjøpte gamle tømrer og sette dei opp på Gvarv. Dei blei påbygd, modernisera og fekk utvendig panel. Gunheim tok også initiativ til oppstarting av meieridrift med smør- og osteproduksjon. Meieriet heldt til i tre forskjellige bygningar før verksemda blei flytt til [[Notodden]]. Sorenskrivargarden blei sett opp, og det oppsto eit lite embetsmannsmiljø her, med distriktslege og sakførarar. | ||
I 1920 opna [[Sørlandsbanen | I 1920 opna [[Sørlandsbanen]] fram til [[Bø (Telemark)|Bø]], og det fekk store følgjer for staden som endra karakter. Gods- og persontrafikken blei flytta over til jernbanen, og båtane slutta å anløpe Gvarv brygge. Bø tok etterkvart over som handelsstad og trafikknutepunkt. Butikkane på Gvarv i dag, ligg langs [[Gvarvgata]], [[Riksveg 360]]. I Gamlegata er berre bakeriet att. | ||
Utviklinga stått stille sidan | Utviklinga i Gamlegata har stått stille sidan førre århundreskifte. Dei fleste av dei gamle bygningane bygd i [[sveitserstil|sveitser-]], [[jugendstil|jugend-]] og [[senempirestil]] er imidlertid godt bevart og fortsatt i bruk som bustadar. Gata har bevart sitt gamle preg som forteller Gvarv si historie. Busetnaden er heilheitleg, og det er mykje snikkarglede og frodige detaljar å sjå. | ||
På 1980-talet var det ein stor diskusjon om nyutvikling og modernisering, og Gamlegata sto i fare for å bli rasert. Da blei det heldigvis, med utgangspunkt i lokalt engasjement, utvikla ein bevaringsplan for å sikre og ta vare på miljøet og de gamle bygningane. | På 1980-talet var det ein stor diskusjon om nyutvikling og modernisering, og Gamlegata sto i fare for å bli rasert. Da blei det heldigvis, med utgangspunkt i lokalt engasjement, utvikla ein bevaringsplan for å sikre og ta vare på miljøet og de gamle bygningane. | ||