Gamlegata (Sauherad): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
'''[[Gamlegata (Sauherad)|Gamlegata]]''' på [[Gvarv]] i [[Sauherad kommune]] går fra krysset med [[Skrivarvegen (Sauherad)|Skrivarvegen]] og [[Ketil Skogens veg]] til [[Gvarvgata]].
'''[[Gamlegata (Sauherad)|Gamlegata]]''' på [[Gvarv]] i [[Sauherad kommune]] går fra krysset med [[Skrivarvegen (Sauherad)|Skrivarvegen]] og [[Ketil Skogens veg]] til [[Gvarvgata]].


Gata er 722 m lang og blei offisielt namnsett i 1999. Gamlegata har den eldste busetnaden på Gvarv. Frå 1850 og fram mot 1900 blei gata, som seinare fekk namnet Gamlegata, forma. Det var her tettstadutviklinga starta, og dette var hovudgata fram til 19?? da Gvarvgata blei anlagd. Midt på 1800-talet opna den første landhandelen, og sidan kom butikkar, handverkarar og anna verksemd i tur og orden: Meieri, bakar, bank, apotek, skreddarar, smedar, skule, hotell, gjestheim og mykje anna.
Gata er 722 m lang og blei offisielt namnsett i 1999. Gamlegata har den eldste busetnaden på Gvarv. Frå 1850 og fram mot 1900 blei gata, som seinare fekk namnet Gamlegata, forma. Det var her tettstadutviklinga starta, og dette var hovudgata fram til 19?? da Gvarvgata blei anlagt. Midt på 1800-talet opna den første landhandelen, og sidan kom butikkar, handverkarar og anna verksemd i tur og orden: meieri, bakar, bank, apotek, skreddarar, smedar, skule, hotell, gjestheim og mykje anna.


[[Torkild Torkildsson Gunheim (1845-1911)|Torkild T. Gunheim]] (1845-1911) har betydd mykje for utviklinga av tettstaden. Han kjøpte tomter på Gvarv og sette opp gamle tømmerhus som han henta frå bygdene rundt. Dei blei påbygd, modernisera og fekk utvendig panel. Gunheim tok også initiativ til oppstarting av meieridrift med smør- og osteproduksjon. Meieriet heldt til i tre forskjellige bygningar før verksemda blei flytt til [[Notodden]].  
[[Torkild Torkildsson Gunheim (1845-1911)|Torkild T. Gunheim]] (1845-1911) har betydd mykje for utviklinga av tettstaden. Han kjøpte tomter på Gvarv og sette opp gamle tømmerhus som han henta frå bygdene rundt. Dei blei påbygde, modernisera og fekk utvendig panel. Gunheim tok også initiativ til oppstarting av meieridrift med smør- og osteproduksjon. Meieriet heldt til i tre forskjellige bygningar før verksemda blei flytt til [[Notodden]].  


I 1922 opna [[Sørlandsbanen]] fram til Gvarv, og det fekk store følgjer for staden, som endra karakter. Gods- og persontrafikken blei for ein stor del flytta over til jernbanen, og båtane slutta å anløpe Gvarv brygge. Bø tok etter kvart over som handelsstad og trafikknutepunkt. Butikkane på Gvarv i dag, ligg langs Gvarvgata, [[Riksveg 360]]. I Gamlegata er berre bakeriet att.  
I 1922 opna [[Sørlandsbanen]] fram til Gvarv, og det fekk store følgjer for staden, som endra karakter. Gods- og persontrafikken blei for ein stor del flytta over til jernbanen, og båtane slutta å anløpe Gvarv brygge. Bø tok etter kvart over som handelsstad og trafikknutepunkt. Butikkane på Gvarv i dag ligg langs Gvarvgata, [[Riksveg 360]]. I Gamlegata er berre bakeriet att.  


Utviklinga i Gamlegata har stått stille sidan førre århundreskifte. Gata har bevart sitt gamle preg som forteller Gvarv si historie. Dei fleste av dei gamle bygningane, bygd i [[sveitserstil|sveitser-]], [[jugendstil|jugend-]] og [[empirestil|senempirestil]], er godt bevart og i bruk som bustadar. Busetnaden er heilheitleg, og det er mykje snikkarglede og frodige detaljar å sjå.
Utviklinga i Gamlegata har stått stille sidan førre århundreskifte. Gata har bevart sitt gamle preg som fortel om Gvarv si historie. Dei fleste av dei gamle bygningane, bygd i [[sveitserstil|sveitser-]], [[jugendstil|jugend-]] og [[empirestil|senempirestil]], er godt bevarte og i bruk som bustadar. Busetnaden er heilheitleg, og det er mykje snikkarglede og frodige detaljar å sjå.


På 1980-talet var det ein stor diskusjon om nyutvikling og modernisering, og Gamlegata sto i fare for å bli rasert. Da blei det heldigvis, med utgangspunkt i lokalt engasjement, utvikla ein bevaringsplan for å sikre og ta vare på miljøet og de gamle bygningane.
På 1980-talet var det ein stor diskusjon om nyutvikling og modernisering, og Gamlegata sto i fare for å bli rasert. Da blei det heldigvis, med utgangspunkt i lokalt engasjement, utvikla ein bevaringsplan for å sikre og ta vare på miljøet og dei gamle bygningane.


== Eiendommer ==
==Eigedomar==
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Nr.
!Nr.
!Bilde
!Bilde
!Om eiendommen
!Om eigedomen


|-
|-
Linje 113: Linje 113:
|[[Bilde:Sauherad, Gamlegata 23.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|[[Bilde:Sauherad, Gamlegata 23.jpg|thumb|250px|{{byline|Roy Olsen (2018)}}]]
|Gnr. 78/36, «Gvarvmoen», «Gjestheim».<BR>
|Gnr. 78/36, «Gvarvmoen», «Gjestheim».<BR>
Sett opp i 1896 i [[sveitserstil]]. Fyrste høgda var ei 300 år gamal tingstove henta frå Nedre Holtan. Her blei det opphaveleg drive privat middelskule. Det var sidan meieri og butikk, men frå 1926 blei det drive hotell til ut i 1970-åra. Fram til etter krigen var dei delvis sjølvforsynte her, med to kuer og dyrka mark ned mot elva. Huset var sentralt i kunstnarmiljøet kring [[Erik Werenskiold]] frå tida hans på Gvarv.
Sett opp i 1896 i [[sveitserstil]]. Fyrste høgda var ei 300 år gamal tingstove henta frå Nedre Holtan. Her blei det opphaveleg drive privat middelskule. Det var sidan meieri og butikk, men frå 1926 var det hotell her til ut i 1970-åra. Fram til etter krigen var dei delvis sjølvforsynte her, med to kuer og dyrka mark ned mot elva. Huset var sentralt i kunstnarmiljøet kring [[Erik Werenskiold]] frå tida hans på Gvarv.
|-
|-
|24
|24
Linje 195: Linje 195:
|}
|}


== Kilder ==
==Kjelder==
*Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
*Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
*Lodberg-Holm, Brita og Skjeldal, Olav H.: ''Bevaringsplan for Gamlegata, Gvarv. Rapport 1990''. Sauherad skole- og kulturforlag, 1991.
*Lodberg-Holm, Brita og Skjeldal, Olav H.: ''Bevaringsplan for Gamlegata, Gvarv. Rapport 1990''. Sauherad skole- og kulturforlag, 1991.