Gamlegata (Sauherad): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:
Gata er 722 m lang og blei offisielt namnsett i 1999. Frå 1850 og fram mot 1900 blei gata, som seinare fekk namnet Gamlegata, forma. Det var her tettstadutviklinga starta, og dette var hovudgata fram til Gvarvgata blei anlagt kring 1960. Midt på 1800-talet opna den første landhandelen, og sidan kom butikkar, handverkarar og anna verksemd i tur og orden: meieri, bakar, bank, apotek, skreddarar, smedar, skule, hotell, gjestheim og mykje anna. Gamlegata har den eldste busetnaden på Gvarv.
Gata er 722 m lang og blei offisielt namnsett i 1999. Frå 1850 og fram mot 1900 blei gata, som seinare fekk namnet Gamlegata, forma. Det var her tettstadutviklinga starta, og dette var hovudgata fram til Gvarvgata blei anlagt kring 1960. Midt på 1800-talet opna den første landhandelen, og sidan kom butikkar, handverkarar og anna verksemd i tur og orden: meieri, bakar, bank, apotek, skreddarar, smedar, skule, hotell, gjestheim og mykje anna. Gamlegata har den eldste busetnaden på Gvarv.


[[Torkild Torkildsson Gunheim (1845-1911)|Torkild T. Gunheim]] (1845-1911) har betydd mykje for utviklinga av tettstaden. Han kjøpte tomter på Gvarv og sette opp gamle tømmerhus som han henta frå bygdene rundt. Dei blei påbygde, modernisera og fekk utvendig panel. Gunheim tok også initiativ til oppstarting av meieridrift med smør- og osteproduksjon. Meieriet heldt til i tre forskjellige bygningar før verksemda blei flytt til [[Notodden]].  
[[Torkild Torkildsson Gunnheim (1845-1911)|Torkild T. Gunnheim]] (1845-1911) har betydd mykje for utviklinga av tettstaden. Han kjøpte tomter på Gvarv og sette opp gamle tømmerhus som han henta frå bygdene rundt. Dei blei påbygde, modernisera og fekk utvendig panel. Gunnheim tok også initiativ til oppstarting av meieridrift med smør- og osteproduksjon. Meieriet heldt til i tre forskjellige bygningar før verksemda blei flytt til [[Notodden]].  


I 1922 opna [[Sørlandsbanen]] fram til Gvarv, og det fekk store følgjer for staden, som endra karakter. Gods- og persontrafikken blei for ein stor del flytta over til jernbanen, og båtane slutta å anløpe Gvarv brygge. Bø tok etter kvart over som handelsstad og trafikknutepunkt. Butikkane på Gvarv i dag ligg langs Gvarvgata, [[Riksveg 360]]. I Gamlegata er berre bakeriet att.  
I 1922 opna [[Sørlandsbanen]] fram til Gvarv, og det fekk store følgjer for staden, som endra karakter. Gods- og persontrafikken blei for ein stor del flytta over til jernbanen, og båtane slutta å anløpe Gvarv brygge. Bø tok etter kvart over som handelsstad og trafikknutepunkt. Butikkane på Gvarv i dag ligg langs Gvarvgata, [[Riksveg 360]]. I Gamlegata er berre bakeriet att.