291 440
redigeringer
F2
Ingen redigeringsforklaring |
(F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gamlehaugen Wilse.png|[[Christian Michelsen]]s hjem Gamlehaugen, bygget 1900-1902, ark.: [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Kongebolig fra 1925.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1910}} | <onlyinclude>{{thumb|Gamlehaugen Wilse.png|[[Christian Michelsen]]s hjem Gamlehaugen, bygget 1900-1902, ark.: [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Kongebolig fra 1925.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1910}} | ||
'''[[Gamlehaugen]]''' ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av [[Nordåsvannet]] på [[Hop (Fana)|Hop]] i [[Fana]] utenfor [[Bergen]] og er i dag en kongebolig. | '''[[Gamlehaugen]]''' ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av [[Nordåsvannet]] på [[Hop (Fana)|Hop]] i [[Fana]] utenfor [[Bergen]] og er i dag en kongebolig.</onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Fjøsanger, tegning av Johan F. L. Dreier.jpg|Fjøsanger med Gamlehaugen bak, Nyhaugen (Lille Fjøsanger) foran og [[Fjøsanger hovedgård]] til venstre.|[[Johan F. L. Dreier]]/[[Anders Beer Wilse]], [[Norsk Teknisk Museum]]|1812}} | {{thumb|Fjøsanger, tegning av Johan F. L. Dreier.jpg|Fjøsanger med Gamlehaugen bak, Nyhaugen (Lille Fjøsanger) foran og [[Fjøsanger hovedgård]] til venstre.|[[Johan F. L. Dreier]]/[[Anders Beer Wilse]], [[Norsk Teknisk Museum]]|1812}} | ||
Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård). | <onlyinclude>Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård). | ||
I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774. | I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774. | ||
Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok Gamlehaugen, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også [[Lungegården]]. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller forpaktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse. | Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok Gamlehaugen, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også [[Lungegården]]. Jordveien ble drevet videre av av husmenn eller forpaktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse. | ||
</onlyinclude> | |||
Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset. | Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset. | ||
| Linje 63: | Linje 63: | ||
[[Kategori:Bygninger]] | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | ||
{{ | {{F2}} | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||