50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kongebolig) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gamlehaugen Wilse.png|[[Christian Michelsen]]s hjem Gamlehaugen, bygget 1900-1902, ark.: [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Kongebolig fra 1925.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1910}} | <onlyinclude>{{thumb|Gamlehaugen Wilse.png|[[Christian Michelsen]]s hjem Gamlehaugen, bygget 1900-1902, ark.: [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Kongebolig fra 1925.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1910}} | ||
'''[[Gamlehaugen]]''' ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av [[Nordåsvannet]] på [[ | '''[[Gamlehaugen]]''' ligger på en parkbehandlet høyde ved nordøstenden av [[Nordåsvannet]] på [[Paradis (Fana)|Paradis]] i [[Fana]] utenfor [[Bergen]] og er i dag en kongebolig. </onlyinclude> | ||
== Historie == | == Historie == | ||
{{thumb|Fjøsanger, tegning av Johan F. L. Dreier.jpg|Fjøsanger med Gamlehaugen bak, Nyhaugen (Lille Fjøsanger) foran og [[Fjøsanger hovedgård]] til venstre.|[[Johan F. L. Dreier]]/[[Anders Beer Wilse]], [[Norsk Teknisk Museum]]|1812}} | {{thumb|Fjøsanger, tegning av Johan F. L. Dreier.jpg|Fjøsanger med Gamlehaugen bak, Nyhaugen (Lille Fjøsanger) foran og [[Fjøsanger hovedgård]] til venstre.|[[Johan F. L. Dreier]]/[[Anders Beer Wilse]], [[Norsk Teknisk Museum]]|1812}} | ||
<onlyinclude>Eiendommen var opprinnelig et gårdsbruk som ble [[ødegård]] etter [[Svartedauden]]. Gården skal ha blitt ryddet på nytt som en del av [[Fjøsanger hovedgård]] i [[1665]]. Gården gikk under navnet «Haugen» (Hauen, Hoen, Hågen) fram til den fikk navnet Gamlehaugen som skilte den fra den nyryddede gården Nyhaugen (mellom Gamlehaugen og Fjøsanger hovedgård). | |||
I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774. | I 1708 ble gården skyldsatt og matrikulert som egen gård, men ble betraktet som en plass under Fjøsanger hovedgård til den ble utskilt ved skiftet i [[1809]] etter [[Danckert Danckertsen Krohn|Danckert Krohn]] (1726-1795) som døde barnløs. Krohn hadde kjøpt gården av sin svoger John Mariager i 1774. | ||
Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok Gamlehaugen, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også [[Lungegården]]. Jordveien ble drevet videre | Det var hans brordatter Marie Krohn som da overtok Gamlehaugen, og hennes nevø Albert Henrik Krohn overtok Nyhaugen og for øvrig også [[Lungegården]]. Jordveien ble drevet videre av husmenn eller forpaktere. På begge steder ble det oppført nye våningshus med midtark og avvalmet [[mansardtak]] og omgjort til lystgårder. På Gamlehaugen ble dette senere ombygd i [[sveitserstil]]. Også Nyhaugen ble ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse. | ||
</onlyinclude> | |||
Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset. | Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg, og blant senere eiere var [[Ole Bull]]s sønn Alexander Bull i årene 1864 til 1866 da han solgte stedet til kobbersmed Ole Andreas Gundersen, som skal ha bodd på stedet. Fra 1878 ble stedet eid av konsul og kjøpmann Anton Mohr. Han tilbrakte mer tid der enn de tidligere eierne, og drev opp gården til et mønsterbruk. Det ble også gjennomført større ombygginger av huset. | ||
Da Mohr døde i 1890, solgte hans enke Alethe eiendommen videre til murmester J.G.Nilsen og byggmester Arne Gullaksen, med klausler om at hun kunne disponere hovedhuset og alle omliggende bygninger, bortsett fra forpakterhuset og «tilstøtende terreng» for kr 800,- per år så lenge hun ønsket. Dette ga henne enerett på å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet. | Da Mohr døde i 1890, solgte hans enke Alethe eiendommen videre til murmester J.G.Nilsen og byggmester Arne Gullaksen, med klausler om at hun kunne disponere hovedhuset og alle omliggende bygninger, bortsett fra forpakterhuset og «tilstøtende terreng» for kr 800,- per år så lenge hun ønsket. Dette ga henne enerett på å bruke badehuset og rett til å ha båt i naustet eller et annet sted langs vannet. | ||
Anlegget er ikke fredet, men hovedbygningen blir i tiden 2016 til 2021 restaurert og tilbakeført til slik det var som nytt. | |||
== Christian Michelsen == | == Christian Michelsen == | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
==== Naustet ==== | ==== Naustet ==== | ||
Naustet er | Naustet er en rødmalt bygning med stående panel, og grønmalte dører og er antakelig bygget rundt 1900. Det har vært naust der tidligere, på et bilde fra 1861 er det et synlig naust på akkurat samme sted, men da noe mindre og med valmet tak. Dagens naust er i bra stand. | ||
==== Veksthus og redskapshus ==== | ==== Veksthus og redskapshus ==== | ||
| Linje 43: | Linje 45: | ||
Michelsen selv ønsket ikke å reise utenlands, men han holdt middager for rederiets skipsførere. Han fikk disse ofte til å handle inn kunstverker for seg i utlandet, og det er særlig mange asiatiske gjenstander på Gamlehaugen. Han fikk også en rekke kunstgjenstander som gaver fra både norske og utenlandske besøkende. | Michelsen selv ønsket ikke å reise utenlands, men han holdt middager for rederiets skipsførere. Han fikk disse ofte til å handle inn kunstverker for seg i utlandet, og det er særlig mange asiatiske gjenstander på Gamlehaugen. Han fikk også en rekke kunstgjenstander som gaver fra både norske og utenlandske besøkende. | ||
Etter sin død, er urnene etter Johanne Benedicte (død 1910) og Christian Michelsen (død 1925) innsatt i fjellet sørøst for bygningen. Michelsens bisettelse var i nærvær av kong Haakon, stortingspresident [[Ivar Lykke]] og statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)|Johan Ludwig Mowinckel]], samt de tre gjenlevende medlemmer av Michelsens såkalte 7. juni-regjering: [[Edvard Hagerup Bull ( | Etter sin død, er urnene etter Johanne Benedicte (død 1910) og Christian Michelsen (død 1925) innsatt i fjellet sørøst for bygningen. Michelsens bisettelse var i nærvær av kong Haakon, stortingspresident [[Ivar Lykke]] og statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943)|Johan Ludwig Mowinckel]], samt de tre gjenlevende medlemmer av Michelsens såkalte 7. juni-regjering: [[Edvard Hagerup Bull (1855–1938)|Edvard Hagerup Bull]], [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] og [[Kristofer Lehmkuhl]]. | ||
== Kongebolig == | == Kongebolig == | ||
| Linje 58: | Linje 60: | ||
* [http://www.gamlehaugen.no Gamlehaugen.no] | * [http://www.gamlehaugen.no Gamlehaugen.no] | ||
* [http://www.kongehuset.no/c26994/artikkel/vis.html?tid=27638 Kongehuset.no om Gamlehaugen] | * [http://www.kongehuset.no/c26994/artikkel/vis.html?tid=27638 Kongehuset.no om Gamlehaugen] | ||
* [https://www.ba.no/kongens-bolig-blir-som-ny/s/5-8-1311007?key=2020-06-04T09%3A37%3A25.000Z%2Fretriever%2F246ddd7e310f7fa0a399ad3d6e7ecbb74bfe81dd Kongens bolig blir som ny], ''[[Bergensavisen]]'', 3. juni 2020 | |||
{{Artikkelkoord|60.342867|N|5.3367|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.342867|N|5.3367|Ø}} | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Fana]] | [[Kategori:Fana]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1900-åra]] | ||
{{ | [[Kategori:Kongelige residenser]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||