291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
: | :Sjå også [[Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?]] | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Halsbogen sundag 26. april 1931.jpg|Slekta på Halsbogen under [[Hals på Tustna]] i 1931.}} | ||
'''[[ | '''[[Gards- og slektshistorie|Gards- og slektshistorie]]'''. Som det framgår av sjølve nemninga, består denne typen bygdebok av to hovudkomponentar. '''Gardshistoria''' tek for seg garden, bruket eller plassen sett som bustad og "småsamfunn", som driftseining og eigedomsobjekt. '''Slektshistoria''' gjev oversyn over dei familiane som til kvar tid har budd i dei einskilde heimane, med meir eller mindre fyldige persondata.</onlyinclude> | ||
==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»== | ==Gards- og bruksnummer. «Matrikkelgard» og «namnegard»== | ||
<onlyinclude>Gards- og slektshistoriebøkene er til vanleg ordna etter [[Gårdsnummer|gards]]- og bruksnummer, dvs. etter det offentlege registeret (matrikkelen) som blir ført over grunneigedomar. (Sjå t.d. [ | <onlyinclude>Gards- og slektshistoriebøkene er til vanleg ordna etter [[Gårdsnummer|gards]]- og [[bruksnummer]], dvs. etter det offentlege registeret ([[Matrikkel|matrikkelen]]) som blir ført over grunneigedomar. (Sjå t.d. [[Matrikkelutkastet av 1950|matrikkelutkastet 1950]]. Dei gardsnummera som i hovudsak er gjeldande også i dag, vart innført med [[matrikkelen 1886]].) | ||
Når bygdeboka følgjer dette systemet, blir det skrive eit kapittel for kvart gardsnummer, med underkapittel for kvart enkelt bruksnummer etter kvart som nye eigedomar/driftseiningar/bustader blir skilde ut.</onlyinclude> | Når bygdeboka følgjer dette systemet, blir det skrive eit kapittel for kvart gardsnummer, med underkapittel for kvart enkelt bruksnummer etter kvart som nye eigedomar/driftseiningar/bustader blir skilde ut.</onlyinclude> | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
==Grendehistorie== | ==Grendehistorie== | ||
I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene. | I enkelte bygder har ein valt å skrive "grendehistorie" framfor "gardshistorie". Da tek ein for seg felleshistoria til naturlege deleiningar av bygda som (vanlegvis) omfattar meir enn "matrikkelgarden" eller "namnegarden" - dvs. grender, tettstader el.l. Det som skil denne sjangeren ut frå [[Hjelp:Generell by-, bygde- og regionshistorie#Bygdehistorie|allmenn bygdehistorie]], er at ein har behalde den personal- eller familiehistoriske delen for kvar einskild heim innan grendene. | ||
Sjå til dømes [[Totens bygdebok IV : Totenvika – Folk og liv i hus, gard og grend]]. | |||
== Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? == | == Kva type opplysningar finn du i ei gards- og slektshistorie? == | ||
| Linje 70: | Linje 72: | ||
NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg. | NB! Dei omtala elementa i gards- og slektshistoria kan vere ordna på mange ulike måtar. Det kan til dømes ofte vere mykje stoff om folka på garden under den gardshistoriske delen, samstundes som det finst utskilt personalstoff i tillegg. | ||
== Kjelder | == Kjelder == | ||
=== | === Til gardshistoria === | ||
Under føresetnad av at gardshistoria skal ta til med dei eldste tider, bør nedanståande sjekkliste for kjeldetypar/-seriar og oppslagsverk gjennomgåast som eit minimum: | Under føresetnad av at gardshistoria skal ta til med dei eldste tider, bør nedanståande sjekkliste for kjeldetypar/-seriar og oppslagsverk gjennomgåast som eit minimum: | ||
| Linje 79: | Linje 81: | ||
* Manntal frå 1660-åra og 1701 og nokre viktige skattelister ([[Koppskatten 1645|koppskatten 1645]], [[skattematrikkelen 1647]], [[kvegskatten 1657]], ekstraskattar 1711 og 1762). | * Manntal frå 1660-åra og 1701 og nokre viktige skattelister ([[Koppskatten 1645|koppskatten 1645]], [[skattematrikkelen 1647]], [[kvegskatten 1657]], ekstraskattar 1711 og 1762). | ||
* Matriklar og matrikkelforarbeid frå ca. 1665, 1723 og frå 1800-talet. | * Matriklar og matrikkelforarbeid frå ca. 1665, 1723 og frå 1800-talet. | ||
* Folketeljingar og jordbruksteljingar så langt ein får tilgang til å bruke individuelle data osv. | * [[Folketelling|Folketeljingar]] og jordbruksteljingar så langt ein får tilgang til å bruke individuelle data osv. | ||
* [[Leksikon:Tingbøker|Tingbøker]] før [[Leksikon:Pantebok|panteboka]] byrjar, deretter [[panteregister]] og pantebøker (grunnbøkene). | * [[Leksikon:Tingbøker|Tingbøker]] før [[Leksikon:Pantebok|panteboka]] byrjar, deretter [[panteregister]] og pantebøker (grunnbøkene). | ||
For nærare opplysningar om dei einskilde kjeldene, sjå under temaside kjelder. | For nærare opplysningar om dei einskilde kjeldene, sjå under temaside kjelder. | ||
=== | === Til slektshistoria === | ||
Mykje av det ovanståande som gjeld gardshistoria er også kjelder til den reine slektshistoria. I tillegg, og som det aller viktigaste, kjem her [[kirkebok|kyrkjebøkene]] inn. [[Skifteprotokoll| | Mykje av det ovanståande som gjeld gardshistoria er også kjelder til den reine slektshistoria. I tillegg, og som det aller viktigaste, kjem her [[kirkebok|kyrkjebøkene]] inn. Dei nominative folketeljingane og [[Skifteprotokoll|skifteprotokollar]] er likeins heilt sentrale. Sjå elles temaside kjelder. | ||
Dersom ein ønskjer å føre historia fram til i dag, må ein for dei siste 50-100 åra rekne med å måtte innhente opplysningar via intervju og spørjeskjema, da både kyrkjebøkene og teljingsmateriale fra Statistisk sentralbyrå vil vere sperra for slik bruk. | Dersom ein ønskjer å føre historia fram til i dag, må ein for dei siste 50-100 åra rekne med å måtte innhente opplysningar via intervju og spørjeskjema, da både kyrkjebøkene og teljingsmateriale fra Statistisk sentralbyrå vil vere sperra for slik bruk. | ||
Om ein vil ha «kjøt på beina» til både gards- og slektshistoria - stoff om personar, hendingar, omstende og tradisjonar ut over brukarrekkjer, eigedomstilhøve, produksjonsdata osv. - er det ei mengd kjeldetypar som kan utnyttast. For å nemne i fleng: tingbøker og andre rettsprotokollar, skriftleg og munnleg tradisjonsmateriale, bevart gjenstandsmateriale, lister over gjenstandsmateriale i dødsbuskifte, teignamn, dagbokoppteikningar, private brev, osv. | Om ein vil ha «kjøt på beina» til både gards- og slektshistoria - stoff om personar, hendingar, omstende og tradisjonar ut over brukarrekkjer, eigedomstilhøve, produksjonsdata osv. - er det ei mengd kjeldetypar som kan utnyttast. For å nemne i fleng: tingbøker og andre rettsprotokollar, skriftleg og munnleg tradisjonsmateriale, bevart gjenstandsmateriale, lister over gjenstandsmateriale i dødsbuskifte, teignamn, dagbokoppteikningar, private brev, osv. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 100: | Linje 101: | ||
*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121. | *[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/kilder_litteratur/publ/artikler/kjelland.html «Heim og ætt for nye generasjonar. Frå gards- til småsamfunnshistorie»]. ''Framtid for den lokale fortida''. Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie 2001: 97-121. | ||
*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34. | *[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [http://www.lokalhistorie.no/lm/LM208.pdf Problemet «den nyaste tids busetnadshistorie»]. ''Lokalhistorisk magasin'' 2008 nr 2, s. 32-34. | ||
*[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: [https://arnfinnkjelland.blogspot.no/2016/01/om-busetnadshistoriesjangeren-i-ei-meir.html Om busetnadshistoriesjangeren i ei meir og meir digitalisert tid]. (Arnfinn Kjellands blogg 18. januar 2016.) | |||
*[[Jørn Sandnes|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167. | *[[Jørn Sandnes|Sandnes, Jørn]]: «Rikshistorie og lokalhistorie – sentrum og periferi i historie-forskningen». ''Studier i historisk metode 10: Periferi og sentrum i historien''. Universitetsforlaget 1975: 159–167. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Metode]] | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{Klasserommet}}{{ikke koord}} | |||