291 440
redigeringer
dåpsdato + ref
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Tilføyelse) |
(dåpsdato + ref) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Geirmund Gunnulfson Bakliden''' (f. 1774/1775 | '''Geirmund Gunnulfson Bakliden''' (f. 1774/1775 i [[Tinn]]; død 1850 i samme kommune) var en av smedene som betød mest for utviklingen av den salgsorienterte [[ljåsmiing i Tinn|ljåsmiinga i Tinn]]. Særlig var Geirmund en drivende aktør i etableringen av det viktige markedet som ljåprodusentene i Tinn fikk på Vestlandet i løpet av 1840-åra. | ||
== Oppvekst og opplæring == | == Oppvekst og opplæring == | ||
Geirmund ble ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte født på garden [[Bakka (Tinn gnr 56)|Bakka]] i Gauset, [[Atrå sokn]]. Foreldrene var Gunnulf Olsen Hovshus og Birgit Gjermundsdatter Bakke. Ifølge muntlig overlevering har foreldrene flyttet herfra mens gutten var liten, for han skal ha vokst opp på plassen Bergelie, under Mårheim Søndre i Gauset, Atrå sokn. I folketellinga for 1801 står Geirmund oppført som innerst og smed under Jonsjorden som i dag ligger i Tinn Austbygd. På Jonsjorden skal det ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte ha bodd en meget habil smed på denne tida, Øystein Olsen, født 1841, som Fæhn og Holte antar at var Geirmunds læremester.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 17.</ref> Noen Øystein Olsen er imidlertid ikke nevnt under denne garden i 1801-tellinga. Det framstår derimot som han må være identisk med Øystein Øysteinson (Østen Østensen). Øystein Øysteinson var ifølge 1801-tellinga husbonde på Jonsjorden, han var som navnebroren Øystein Olsen født 1841 og gift med Astrid Torgeirsdatter (Astrid Torjersdatter), som ifølge Tinn Soga var kona til Øystein Olsen.<ref>Einung 1953: s. 139.</ref> Uansett hvordan det forholder seg med dette, står det ingenting i folketellinga om at Øystein var smed. Men denne mangelen på referanse er kanskje ikke overraskende, for i hele Tinn er det bare to personer som er nevnt som smeder i 1801-tellinga. Ved siden av Geirmund var det Knud Kittelsen (f. 1840) som var bosatt på Heggtveit, Atrå sokn, og ifølge Halvor H. Einung var børsesmed. Forklaringa på dette er sikkert at smedhandverket på begynnelsen av 1800-tallet ennå ikke var profesjonalisert, men tvert imot hadde hver eneste gard ei smie og alle bønder måtte til en viss grad beherske smedhandverket: | Geirmund ble ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte født på garden [[Bakka (Tinn gnr 56)|Bakka]] i Gauset, [[Atrå sokn]]. Han ble døpt i [[Atrå kirke]] den 26. februar 1775. <ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7936&idx_id=7936&uid=ny&idx_side=-51 Tinn, Ministerialbok nr. I 2 (1757-1810), Fødte og døpte 1775, side 88-89], nr. 16.</ref>Foreldrene var Gunnulf Olsen Hovshus og Birgit Gjermundsdatter Bakke. Ifølge muntlig overlevering har foreldrene flyttet herfra mens gutten var liten, for han skal ha vokst opp på plassen Bergelie, under Mårheim Søndre i Gauset, Atrå sokn. I folketellinga for 1801 står Geirmund oppført som innerst og smed under Jonsjorden som i dag ligger i Tinn Austbygd. På Jonsjorden skal det ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte ha bodd en meget habil smed på denne tida, Øystein Olsen, født 1841, som Fæhn og Holte antar at var Geirmunds læremester.<ref>Fæhn og Holte 1987: s. 17.</ref> Noen Øystein Olsen er imidlertid ikke nevnt under denne garden i 1801-tellinga. Det framstår derimot som han må være identisk med Øystein Øysteinson (Østen Østensen). Øystein Øysteinson var ifølge 1801-tellinga husbonde på Jonsjorden, han var som navnebroren Øystein Olsen født 1841 og gift med Astrid Torgeirsdatter (Astrid Torjersdatter), som ifølge Tinn Soga var kona til Øystein Olsen.<ref>Einung 1953: s. 139.</ref> Uansett hvordan det forholder seg med dette, står det ingenting i folketellinga om at Øystein var smed. Men denne mangelen på referanse er kanskje ikke overraskende, for i hele Tinn er det bare to personer som er nevnt som smeder i 1801-tellinga. Ved siden av Geirmund var det Knud Kittelsen (f. 1840) som var bosatt på Heggtveit, Atrå sokn, og ifølge Halvor H. Einung var børsesmed. Forklaringa på dette er sikkert at smedhandverket på begynnelsen av 1800-tallet ennå ikke var profesjonalisert, men tvert imot hadde hver eneste gard ei smie og alle bønder måtte til en viss grad beherske smedhandverket: | ||
{{sitat|Bonden smida alt han trong til hus og heimil, reidskap og ambod; han jarna kistur og dyrrar, han laga skoningar og eggjarn.<ref>Berge 1926: s. 508.</ref>}} | {{sitat|Bonden smida alt han trong til hus og heimil, reidskap og ambod; han jarna kistur og dyrrar, han laga skoningar og eggjarn.<ref>Berge 1926: s. 508.</ref>}} | ||