291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn og utdannelse == | == Bakgrunn og utdannelse == | ||
Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]]. De bodde i Bergen i hans fire første år, i 1912 bodde de et år i [[Lofthus]], før de i 1913 flyttet til det daværende [[Strømsgodset kommune]], i dag [[Drammen kommune|Drammen]], hvor faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole|Danvik kristelige ungdomsskole]] i [[Drammen|Drammen by]]. Her gikk også Nils alle skoleårene på [[folkeskole]]n, og han har senere omtalt denne tiden som «en bedrøvelig tid» da han sterkt mislikte det systemet elevene var underlagt på skolen. Familien var i alle disse årene sterkt knyttet til familiegården, familien og landskapet i [[Hardanger]], og tilbrakte alle ferier der. | Nils Tveit ble født i Bergen som sønn av folkehøgskolebestyrer Lars Håkonson Tveit (1878–1951) og Johanna Nilsdotter Heradstveit (1882–1966). Faren var fra august samme året lærer på [[Dragefjeldet folkeskole]] og familien bodde i Haugeveien 1 på [[Nordnes]]. De bodde i Bergen i hans fire første år, i 1912 bodde de et år i [[Lofthus]], før de i 1913 flyttet til det daværende [[Strømsgodset kommune]], i dag [[Drammen kommune|Drammen]], hvor faren i ni år var bestyrer for [[Danvik Folkehøgskole|Danvik kristelige ungdomsskole]] i [[Drammen|Drammen by]]. Her gikk også Nils alle skoleårene på [[folkeskole]]n, og han har senere omtalt denne tiden som «en bedrøvelig tid» da han sterkt mislikte det systemet elevene var underlagt på skolen. Familien var i alle disse årene sterkt knyttet til familiegården, familien og landskapet i [[Hardanger]], og tilbrakte alle ferier der. | ||
{{thumb|Voss landsgymnas.jpg|Tiden på [[Voss landsgymnas]] var viktig for Tveit.|[[Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]|1933}} | {{thumb|Voss landsgymnas.jpg|Tiden på [[Voss landsgymnas]] var viktig for Tveit.|[[Per Braaten (1893–1944)|Per Braaten]]/[[Hardanger og Voss museum]]|1933}} | ||
Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse. | Han vokste opp i et religiøst hjem med tilknytning til [[Den norske kirke|kirken]] med et åpnet kultursyn og med rik tilgang på bøker, bilder og musikk. Allerede i guttedagene i Drammen utviklet han en sterk motvilje til kirkelig liv og kristendommen. Han ville heller spille fotball med de andre enn å gå på bønnemøter, selv om han ikke viste noe spesielt behov for å knytte seg til kameratskap utenfor hjemmet og ville heller dyrke sine egne interesser. Han gikk i forhod til de andre elevene sine egne veier, men ingen ertet ham for det. På denne tiden ble han fortrolig med ''[[Heimskringla]]'' og ''Edda'', og særlig de nynorske dikterne. Slike litterære kilder tok han senere med seg inn i sine komposisjoner, og transformerte disse impulsene ved hjelp av en frodig fantasi til musikalske verk. Han viste tidlig musikalsk talent og interesse. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
=== Etterkrigstiden === | === Etterkrigstiden === | ||
Til tross for at Tveitt ikke fikk noen | Til tross for at Tveitt ikke fikk noen landssvikdom mot seg, fikk han problemer med å holde konserter hjemme i Norge. Han reise da til Paris hvor han i 1947 hadde stor suksess med ''Folketonar fra Hardanger'' og klaverkonserten ''Nordljos''. I årene fram til 1954 med uroppføringen av ''Klaverkonsert nr. 5'' i Paris, hadde han årlige turneer med egne verker, samt [[Edvard Grieg|Grieg]], Chopin og Liszt i Sør-Europa og Nord-Afrika. | ||
I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo. | I 1950-årene og første halvdel av 1960-årene skrev han solokonserter for klaver, for hardingfele og for harpe, en symfoni og opera. Han ble på denne tiden ansatt i NRK og bodde resten av livet i Oslo. | ||
I 1980 ble han tildelt [[Lindemanprisen]]. | |||
== Verker i utvalg == | == Verker i utvalg == | ||
| Linje 81: | Linje 83: | ||
[[Kategori:Pianister]] | [[Kategori:Pianister]] | ||
[[Kategori:Musikere]] | [[Kategori:Musikere]] | ||
[[Kategori:Opera]] | |||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
[[Kategori:NRK]] | [[Kategori:NRK]] | ||
[[Kategori:Arbeidstjenesten]] | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | [[Kategori:Bergen kommune]] | ||
[[Kategori:Kvam herad]] | [[Kategori:Kvam herad]] | ||