Geirr Tveitt: Forskjell mellom sideversjoner

Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tiddskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1935 som en del av denne retningens opposisjon mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av  mars 1938 at «Geirr Tveitt er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». Tveitt ble en del av dette miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans omtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige [[arbeidstjenesten]] som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom [[Walter Fürst]], [[Tor Strand]] og [[Per Imerslund]], og sa at gjennom kontakten med norske natur knyttet man ikke bare an til den norrøne ånd, men med den religiøse panteismen som kjennetegnet hele den indo-ariske rasen.

Tveitt gikk imidlertid aldri inn i Nasjonal Samling, og etter at det høsten 1940 ble klart at tyskerne valgte å satse på Quling og hans fløy, gikk dette miljøet delvis i oppløsning da medlemmene valgte ulike retninger. Tveitt tapte konkurransen med [[Per Reidarson]] om å bli musikkanmeldinger i ''[[Fritt Folk]]'' og gikk inn i en ulønnet stilling som Statens musikkonsulent, etter eget utsagn med sikte på å unngå at tyskerne fikk full kontroll over norsk musikkliv. Han satt i denne fram til 1942, da han flyttet til Nordheimsund, og han fikk Statens kunstnerlønn fra 1941, men denne ble fratatt ham i 1945. Han ble også ekskludert fra TONO og komponistforeningen. Et juridisk utvalg under ledelse av lagdommer [[Erik Solem]] gransket saken og konkluderte med at Tveitt som Statens musikkonsulent hadde så langt mulig motarbeidet nazifiseringstiltak og vært til hjelp for motstandsarbeidet. Han ble likevel klandret for å ha tatt imot kunstnerlønn og et statsstipend til innsamling av folketoner. I august 1946 ble eksklusjonsvedtakene opphevet.