Skribenter
87 027
redigeringer
→Personen
(→Virke) |
|||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Personen == | == Personen == | ||
Han var den mest fargerike musikkskaperen i sin generasjon, og kanskje den mest produktive. Han var en svært fascinerende person med store motsetninger. Han hadde et omskiftende og sterkt temperament som han kunne ha vanskeligheter med å temme. Både mildhet og varme kunne brått slå over til stormfullt sinnelag og villskap, og han var sta som få. Men han hadde en grenseløs fantasi som kunne komme fram gjenom språk og gjerning, og som også kommer fram i den musikken han skapte. | |||
Da han flyttet tilbake til Norge og Oslo på midten av 1930-tallet, ble hans musikk omfavnet av den nyhedenske og raseorienterte kretsen rundt [[Hans Solgaard Jacobsen]] og tiddskriftet ''[[Ragnarok]]'' som han startet i 1935 som en del av denne retningens opposisjon mot den borgerlig-kristne orienterte retningen til [[Vidkun Quisling]] og ledelsen i [[Nasjonal Samling]]. De så det som sin oppgave å fremme Tveitts musikk som ble oppfattet som et ekte uttrykk for den nordiske rasens «urmusikk». Etter en framføring av ''Baldurs draumar'' i [[Universitetets aula]] skriver Jacobsen i ''Ragnarok'' nr. 2 av mars 1938 at «Geirr Tveitt er et av de få lyspunkt i det åndsmørke som nå hviler over Noregs land og folk». Tveitt ble en del av dette miljøet og dette har virket oppmuntrende på ham, noe han også ga uttrykk for. Hans ommtale av dette miljø i brev viser at han på denne tiden omfavnet det nasjonalsosialistiske nyhedenske budskapet var viktig for ham og at dette lå til grunn for hans valg av omgangskrets. Han engasjerte seg også i den frivillige arebidstjenesten som også med initiert av dette miljøet, særlig gjennom [[Walter Fürst]], [[Tor Strand]] og [[Per Imerslund]]. | |||
Tveitt gikk imidlertid akdri inn i Nasjonal Samling, og etter at det høsten 1940 ble klart at tyskerne valgte å satse på Quling og hans fløy, gikk dette miljøet delvis i oppløsning da medlemmene valgte ulike retninger. Tveitt tapte konkurransen med [[Per Reidarson]] om å bli musikkanmeldinger i ''[[Fritt Folk]]'' og gikk inn i en ulønnet stilling som Statens musikkonsulent, etter eget utsagn med sikte på å unngå at tyskerne fikk full kontroll over norsk musikkliv. Han satt i denne fram til 1942, da han flyttet til Nordheimsund, og han fikk Statens kunstnerlønn fra 1941, men denne ble fratatt ham i 1945. | |||
== Verker i utvalg == | == Verker i utvalg == | ||