Skribenter
87 027
redigeringer
→Bakgrunn og utdannelse
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Han hadde [[Gymnas|gymnastiden]] sin på [[Voss landsgymnas]] fra 1924 og den beleste Nils gjorde det godt på skolen. Norskdomsmiljøet der gav ham sterke stimuli, ikke minst nærkontakten med [[hardingfele]]n. Særlig var den jevnaldrene vennen og spillemannen Johan Hjelmevoll fra [[Ulvik herad|Ulvik]] en inspirasjonskilde, men han døde allerede i 1929 av [[tuberkulose]]. Musikkinteressen fikk utvikle seg videre, særlig var det Beethoven som var i fokus, og han kunne spille som en virtuos for de andre elevene. Han leste store mengder tysk musikklitteratur. Han tonesatte teksten «Den fagre jenta skal ut og blenkja og lære gutane stort å tenkja» av [[Aasmund Olavsson Vinje]] og sendte dette til [[Christian Sinding]] etter at han hadde studert Sindings ''D-mollsymfoni'' hvor han fant noe som fengte ham. Han spurte Sinding om skaperen av disse tonene hadde noen framtid som komponist, og fikk en lang analyse tilbake hvor svakheter ble påpekt, men med en oppfordring til å fortsette. Anbefaling fra Sinding gjorde at han kom inn på det tradisjonsrike konservatoriet i Leipzig etter [[examen artium]] i 1928. Uten formell musikkopplæring i forkant gikk han i gang med et krevende fire års studium i klaver og komposisjon. | Han hadde [[Gymnas|gymnastiden]] sin på [[Voss landsgymnas]] fra 1924 og den beleste Nils gjorde det godt på skolen. Norskdomsmiljøet der gav ham sterke stimuli, ikke minst nærkontakten med [[hardingfele]]n. Særlig var den jevnaldrene vennen og spillemannen Johan Hjelmevoll fra [[Ulvik herad|Ulvik]] en inspirasjonskilde, men han døde allerede i 1929 av [[tuberkulose]]. Musikkinteressen fikk utvikle seg videre, særlig var det Beethoven som var i fokus, og han kunne spille som en virtuos for de andre elevene. Han leste store mengder tysk musikklitteratur. Han tonesatte teksten «Den fagre jenta skal ut og blenkja og lære gutane stort å tenkja» av [[Aasmund Olavsson Vinje]] og sendte dette til [[Christian Sinding]] etter at han hadde studert Sindings ''D-mollsymfoni'' hvor han fant noe som fengte ham. Han spurte Sinding om skaperen av disse tonene hadde noen framtid som komponist, og fikk en lang analyse tilbake hvor svakheter ble påpekt, men med en oppfordring til å fortsette. Anbefaling fra Sinding gjorde at han kom inn på det tradisjonsrike konservatoriet i Leipzig etter [[examen artium]] i 1928. Uten formell musikkopplæring i forkant gikk han i gang med et krevende fire års studium i klaver og komposisjon. | ||
På vei gjennom Oslo ved nyttårstider 1930 | På vei gjennom Oslo ved nyttårstider 1930 oppsøkte han den 20 år eldre komponisten [[David Monrad Johansen]] og de fant hverandre, både i musikksyn og samfunnssyn, ikke minst de sterke nasjonale følelsene. Dette nedfeller seg i en omfattende korrespondanse som strekker seg over flere år. | ||
== Virke == | == Virke == | ||