Geithol batteri: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Geithol1.jpg|Den 120 meter lange dekningsgraven Foto: Brastad/Eiker Arkiv}}

'''[[Geithol skanse (Nedre Eiker)|Geithol skanse]]''' eller '''Geithol befestning''' blir på folkemunne kalt «Batteriet» og er beliggende i fjellsiden bak [[Nedre Eiker kirke]]. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av [[Drammensdalen]] i tilfelle krig med [[Sverige]] i [[1905]]. Geithol skanse er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, [[Drammenslinjen]].

I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister [[Georg Stang]] beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga [[Norge]] et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av [[Oslo]] bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble [[Østre Batteri|Østre]] og [[Vestre Batteri (Drammen)|Vestre Batteri]] ([[Skanse|skanser]]) i [[Bragernesåsen]] i Drammen, hvor kanonene ble siktet inn mot [[Kobbervikdalen]] og [[Konnerud]]. </onlyinclude>Disse hadde imidkertid en rekkevidde på 6500 meter, og kunne dermed ikke beherske en eventuell fiendtlig kryssing av [[Drammenselva]] lenger vest enn [[Solbergelva (elv)|Solbergelvas]] utløp, omtrent der hvor [[Solberg skole]] ligger i dag. De militæres blikk falt da på den glimrende posisjonen som en «skulder» av [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)|Solbergfjellet]] dannet, - [[Geithol]]. Dermed ble det i Solbergfjellet, 85 meter over havet, av bygdefolk ledet av artellerioffiserer fra [[Hvalsmoen]] bygd et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen [[Schneider Canet]] i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Disse kanonene var primært rettet mot veien [[Hagatjern]] - [[Mjøndalen]], sekundært mot øst i korrespondanse med Vestre Batteri i Bragernesåsen og mot vest i retning [[Hougsund]] (nå [[Hokksund]]). Batteriet kunne også støtte en mobil forsvarsstyrkes framrykking på søndre elvebredd. Det kan nevnes at under byggeperioden brakte ungene i bygda mat til arbeiderne for 5 øre dagen!

{{thumb|Geithol2.jpg|Sikteplaten Foto: Brastad/Eiker Arkiv}}Batteriet er oppbygd av tre terrasser med én meter høydeforskjell som hver er anlagt for to kanoner. Terrassene kan sees i 2009, selv om «trekkene» er blitt noe utvisket med tiden. Forbindelsen mellom terrassene var ramper eller svake skråninger, og den høyeste ligger på høyre fløy. [[Brystvern|Brystvernet]] er 0.9 meter høyt, hvorav 0.6 meter er steinfylling med grus og jord over. Den indre brystvernskråningen består av rått tilhugget granitt.

Noe som skiller Geithol fra skansene i Bragernesåsen, er den 120 meter lange dekningsgraven som begynner ved batteriets høyre fløy. Den er nedsprengt i fjellet og skulle tjene til oppstilling av vogner og hester. Likevel var ikke den 120 meter lange og to meter høye vollen nok til å dekke virkelig høye dyr, slår anleggsinstruksen på [[Forsvarsmuseet]] på [[Akershus slott og festning|Akershus]] fast, og det ble derfor tilrådt at den åpne vestre delen av dekningsgraven ble maskert med bar og kvist mot fiendens kikkerter. Videre er det i det brette fjellet like bak batteriet ei loddrett lys stripe som kan sees overalt fra i terrenget foran, og som ville danne et utmerket hjelpesiktepunkt for evt. angripere. Denne stripa ble derfor anbefalt dekket med nedhugne trær.

<!--generelt mht artiklene: Kan dere fortelle hvor de kommer fra, og hva de heter, når de ble publisert osv?-->

* Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Militaria/geithol.htm Eiker Arkiv].

*Anleggsinstruks fra Forsvarsmuseet på Akershus

*Artikkel av Stig Sundkvist

 

[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

[[Kategori:Kulturminner i Buskerud]]

 

{{f1}}