291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»
(byline på bilde) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Geithol batteri]]''' blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak [[Nedre Eiker kirke]]. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av [[Drammensdalen]] i tilfelle krig med [[Sverige]] i [[1905]]. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, [[Drammenslinjen]]. | '''[[Geithol batteri]]''' blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak [[Nedre Eiker kirke]]. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av [[Drammensdalen]] i tilfelle krig med [[Sverige]] i [[1905]]. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, [[Drammenslinjen]]. | ||
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister [[Georg Stang]] beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga [[Norge]] et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av [[Oslo]] bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble [[Østre Batteri|Østre]] og [[Vestre Batteri (Drammen)|Vestre Batteri]] i [[Bragernesåsen]] i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot [[Kobbervikdalen]] og [[Konnerud]]. </onlyinclude>Disse hadde imidlertid en rekkevidde på 6500 meter, og kunne dermed ikke beherske en eventuell fiendtlig kryssing av [[Drammenselva]] lenger vest enn [[Solbergelva (elv)|Solbergelvas]] utløp, omtrent der hvor [[Solberg skole]] ligger i dag. De militæres blikk falt da på den glimrende posisjonen som en «skulder» av [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)|Solbergfjellet]] dannet, - [[Geithol]]. Dermed ble det i Solbergfjellet, 85 meter over havet, av bygdefolk ledet av artillerioffiserer fra [[Hvalsmoen]] bygd et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen [[Schneider Canet]] i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Disse kanonene var primært rettet mot veien [[Hagatjern]] - [[Mjøndalen]], sekundært mot øst i samvirke | I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister [[Georg Stang]] beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga [[Norge]] et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av [[Oslo]] bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble [[Østre Batteri|Østre]] og [[Vestre Batteri (Drammen)|Vestre Batteri]] i [[Bragernesåsen]] i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot [[Kobbervikdalen]] og [[Konnerud]]. </onlyinclude>Disse hadde imidlertid en rekkevidde på 6500 meter, og kunne dermed ikke beherske en eventuell fiendtlig kryssing av [[Drammenselva]] lenger vest enn [[Solbergelva (elv)|Solbergelvas]] utløp, omtrent der hvor [[Solberg skole (Nedre Eiker)|Solberg skole]] ligger i dag. De militæres blikk falt da på den glimrende posisjonen som en «skulder» av [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)|Solbergfjellet]] dannet, - [[Geithol]]. Dermed ble det i Solbergfjellet, 85 meter over havet, av bygdefolk ledet av artillerioffiserer fra [[Hvalsmoen]] bygd et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen [[Schneider Canet]] i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Disse kanonene var primært rettet mot veien [[Hagatjern]] - [[Mjøndalen]], sekundært mot øst i samvirke | ||
med Vestre Batteri i Bragernesåsen og mot vest i retning [[Hougsund]] (nå [[Hokksund]]). Batteriet kunne også støtte en mobil forsvarsstyrkes framrykking på søndre elvebredd. Det kan nevnes at under byggeperioden brakte ungene i bygda mat til arbeiderne for 5 øre dagen! | med Vestre Batteri i Bragernesåsen og mot vest i retning [[Hougsund]] (nå [[Hokksund]]). Batteriet kunne også støtte en mobil forsvarsstyrkes framrykking på søndre elvebredd. Det kan nevnes at under byggeperioden brakte ungene i bygda mat til arbeiderne for 5 øre dagen! | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Lindaas, Gunnar M.: "Drammenslinjen - et 100 årsminne", Norske reserveoffiserers forening, avd. Drammen, 2005, ISBN 82-303-0399-1 | * Lindaas, Gunnar M.: "Drammenslinjen - et 100 årsminne", Norske reserveoffiserers forening, avd. Drammen, 2005, ISBN 82-303-0399-1 | ||
* Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen circa 2002 på nettstedet til [ | * Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen circa 2002 på nettstedet til [https://eikerarkiv.no/1905-2005-markeringen-i-eiker/geithol-skansegjetholen-befestning-batteriet/ Eiker Arkiv] basert på Anleggsinstruks fra Forsvarsmuseet på Akershus og artikkel av Stig Sundkvist | ||
*Gjermund Glittfjell, Eiker Arkiv | *Gjermund Glittfjell, Eiker Arkiv | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker | [[Kategori:Drammen kommune]] | ||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1898]] | [[Kategori:Etableringer i 1898]] | ||
[[Kategori:Solbergmoen]] | [[Kategori:Solbergmoen]] | ||
{{artikkelkoord|59.75946|N|10.04278|Ø}} | |||
{{f2}} | {{f2}} | ||