Geitmyrsveien

Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen i Oslo går nordover fra Ullevålsveien ved Markus kirke like sør for St. Hanshaugen til Ring 2 i krysset med Kirkeveien, Griffenfeldts gate og Kierschows gate ved Geitmyra.

Geitmyrsveien sett nordover fra Ullevålsveien på St. Hanshaugen ved veiens start.
Foto: Roy Olsen (2008)
Geitmyrsveien sett nordover ved St. Hanshaugen park.
Foto: Roy Olsen (2008)
Geitmyrsveien sett nordover fra Colletts gate.
Foto: Roy Olsen (2007)
Geitmyrsveien sett nordover fra Anton Schjøths gate. Frølichbyen til venstre.
Foto: Roy Olsen (2008)
Geitmyrsveien med bebyggelse i Lindern hageby sett nordover ved Fayes gate.
Foto: Roy Olsen (2015)
Motiv fra Geitmyrsveien i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Veien er 1 338 m lang og fikk navn etter Gjetemyren (Geitmyra) gård i 1879. Denne ligger inne på Nordre gravlund og har adresse Tåsenveien 2.

1878-grensen mellom Aker og Kristiania kommuner gikk langs dagens Kirkeveien, og ved krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien står fortsatt en av de originale grensesteinene.

Geitmyrsveien krysser eller er tilstøtende til følgende gater: Bergstien, Brandts gate, Colletts gate, Vallegata, Lovisenberggata, General Birchs gate, Fayes gate og Linderngata.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1B 1900-tallet Bygård
3 omkr. 1925 Bygård Ark. Harald Aars. Advokat Tor Erling Staff (1933–2018) vokste opp her.
5 omkr. 1925 Bygård Ark. Harald Aars.
7, 7B, 7C omkr. 1925 Bygård Nordre del av boligkomplekset Geitmyrsveien 1–7. Oppført etter tegninger av arkitekt Harald Aars.  
7D 1926 Forsamlingshus Tdl. Gamle Akers menighetshus 1927-2001, arkitekt Harald Petersen. Så utleid til Betlehem, og deretter som kirke til Nordic Chinese Christian Church. Eiendommen solgt januar 2022 for 85 millioner.  
7E 2001? Boligblokk Byggemeldt i 2000.  
9 1917 Bygård Leiegård, ark. S.A.W. Opsahl.  
11 1887 / 1916 Studenthus  
11/13 1887 / 1916 Studenthus Fram til 1915 bygård. Fra 1916 Studiehjem for unge piker, etablert på initiativ fra prof. Kristine Bonnevie. Fram til 1977 brukte hjemmet kun 3. og bygget ut loftet i 4. etasje, ark. for ombyggingen var Lilla Hansen. Musikkprofessor Olav Gurvin (1893–1974) bodde i gården i en årrekke.  
15B/C og 17C 1888 Bygård Ark. H.O. Eriksen.  
19 1882 Institusjon Det Ankerske waisenhus. Ark. A.J. Olsen.  
23 1890–1891 Villa Murvilla, oppført av murmester Johan E. Strøm.
25B 1890–1891 Villa Toetasjes murvilla, oppført av murmester Johan E. Strøm for formann Lars Olsen hos Conrad Langaards tobakksfabrikk. Ombygd for byggmester J.M. Olsen 1898, ark. Ludwig Zapffe  
27B Snublesten utafor bygningen til minne om Ernst Sigmund Bernstein.
29 1906 Villa Ark. Emil von Trepka.  
31 1897 Bygård Ark. Kristen Rivertz.
31B 1897 Bygård Ark. Carl Michalsen.  
33 1800-tallet Løkkehus Voldeløkken (Nicolailøkken). Våningshus i sveitserstil, oppført i empirestil 1836 og ombygd flere ganger senere. Bryggerhus og driftsbygning er også bevart.  
33B 1890 Villa Ark. Harald Olsen.
33D Tidl. lå Gamle Aker alders- og sykehjem her. Oppført 1917 av Gamle Aker menighet. Dette var den første bygningen som ble reist spesifikt som gamlehjem i byen. Ark. Halfdan Berle. Nedlagt 1986, skadd i brann 1989 og revet.
34 Villa
35 1881 Institusjon Oslo guttehjem (oppr. Kristiania Guttehjem). Ark. Harald Olsen. Nedlagt 1976.  
37 1932 Blokk Ilakompleksene, kvartal VI  
44 1870–1872 Bolig Del av Frølichbyen. Ark. Georg Andreas Bull.  
45 1919 Villa Teglbygning oppført for fabrikkeier Olaf Isachsen, ark. Arnstein Arneberg. Fra 1935 til 1973 Cathinka Guldbergs gamlehjem. Nå Hospice Lovisenberg, palliativt sykehjem. Tilbygg fra 2004, ark. Petter Bogen.  
46 1870–1872 Bolig Del av Frølichbyen. Ark. Georg Andreas Bull.
48 1870–1872 Bolig Del av Frølichbyen. Ark. Georg Andreas Bull. Kunstmaleren Jørgen Sørensen (1861–1894) vokste opp her. Boligen var i en periode eid av dirigent og musiker Odd Grüner-Hegge og leid ut til og ombygd til hovedkvarter for etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig. Øistein Strømnæs, leder og Anne-Sofie Østvedt, gift Strømnæs 1946, nestleder, bodde og arbeidet der.[1]
50 1875 Villa Ark. B. Petersen.  
54 1900 Bygård Ark. S.R. Gulbrandsen.
56-58 1917–1920 Bolig Del av Lindern hageby. Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.  
57 Almashadani dagligvare pr. 2013.  
59 1885 Bolig Oppført for Christiania Selvbyggerforening, ark. Oscar Hoff.
61 1885 Bolig Oppført for Christiania Selvbyggerforening, ark. Oscar Hoff.
62, 64 Bolig Del av Lindern hageby. Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.  
63A 1880-åra Bolig Oppført for Christiania Selvbyggerforening, ark. Oscar Hoff.  
65 1880-åra Bolig Oppført for Christiania Selvbyggerforening, ark. Oscar Hoff.
66 Bolig Del av Lindern hageby. Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.
67 1756 / 1930 / 1969 Løkke / institusjon Oppr. Løkkeberg, våningshus fra 1756 er bevart. I 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for Løkkeberg barnehjem, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide. Senere overtatt av Markus menighet, som åpna Markushjemmet her i fireetasjes bygning. Senere overtatt av Ullevål sykehus.  
68 Bolig Del av Lindern hageby. Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.
69 1925–1926 / 1968 Universitetsbygning Det odontologiske fakultet, tidligere Tannlegehøgskolen. Nr. 69 v/ ark. Th. Chr. Hauff. Nr. 71 oppført 1968.  
70, 72 Bolighus Del av Lindern hageby. Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.
71 Universitetsbygning  
73 1939 Blokk Boligblokk tilhørende AS Geitmyrsveien 73  
74 Bolig Del av Lindern hageby. Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.
75 1930 / 1969 Laboratoriebygninger Folkehelseinsituttet, omadressert til Lovisenberggata 8. Bygning fra 1930 v/ ark. Bredo Greve, bygning fra 1969 i nybrutalisme v/ ark. Harald Ramm Østgaard og Molle og Per Cappelen.
76 Bolig Del av Lindern hageby. Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og Harald Hals.

Galleri

Kilder og referanser

  1. Sæter, Einar og Sæter, Svein 2007: XU i hemmeleg teneste 1940–45, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0

Koordinater: 59.924251° N 10.740052° Ø