Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
(18 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Slike bøker tek på brei basis føre seg samfunns- og kulturhistoria for det området ein har valt seg ut, gjerne frå dei eldste tider fram til dags dato. Endringane i lokalsamfunnet blir forsøkt belyst ut frå eit allsidig utval av historiske faktorar og samfunnsaspekt - økologiske, demografiske, økonomiske, sosiale, politiske, kulturelle osv. | <onlyinclude>'''[[Generell bygde-, by- og regionshistorie]]'''. Slike bøker tek på brei basis føre seg samfunns- og kulturhistoria for det området ein har valt seg ut, gjerne frå dei eldste tider fram til dags dato. Endringane i lokalsamfunnet blir forsøkt belyst ut frå eit allsidig utval av historiske faktorar og samfunnsaspekt - økologiske, demografiske, økonomiske, sosiale, politiske, kulturelle osv.</onlyinclude> | ||
==Kronologisk eller emnedelt?== | ==Kronologisk eller emnedelt?== | ||
Tradisjonelt har ein skilt mellom to variantar innan denne sjangeren - den ''kronologiske'' og den ''emnedelte''. Den fyrstnemnde gjev ei meir eller mindre heilskapleg framstilling av den historiske utviklinga sukssesivt over ei kortare eller lengre historiske periode. Den emnedelte bygde- by- eller regionshistoria inneheld frittståande artiklar om dei enkelte, avgrensa historiske forhold ein vil ha belyst. Frå den emnedelte bygde-, by- og regionshistoria er overgangen glidande til det vi har kalla [[Hjelp:Sektorhistorie|sektorhistorie]]. | <onlyinclude>Tradisjonelt har ein skilt mellom to variantar innan denne sjangeren - den ''kronologiske'' og den ''emnedelte''. Den fyrstnemnde gjev ei meir eller mindre heilskapleg framstilling av den historiske utviklinga sukssesivt over ei kortare eller lengre historiske periode. Den emnedelte bygde- by- eller regionshistoria inneheld frittståande artiklar om dei enkelte, avgrensa historiske forhold ein vil ha belyst. Frå den emnedelte bygde-, by- og regionshistoria er overgangen glidande til det vi har kalla [[Hjelp:Sektorhistorie|sektorhistorie]].</onlyinclude> | ||
==Geografiske avgrensingar== | ==Geografiske avgrensingar== | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
| | |||
!Lokalt | !Lokalt | ||
!Distrikt | !Distrikt | ||
Linje 24: | Linje 25: | ||
|Sorenskriveri | |Sorenskriveri | ||
|Lagdømme | |Lagdømme | ||
| | |||
|- | |- | ||
!Forvaltning | !Forvaltning | ||
|Skipreide, | |Skipreide, Herad, Kommune | ||
|Futedømme | |Futedømme | ||
|Len, amt, fylke | |Len, amt, fylke | ||
Linje 33: | Linje 35: | ||
!Kyrkje | !Kyrkje | ||
|Prestgjeld, sogn | |Prestgjeld, sogn | ||
| | |Prosti | ||
|Stift (bispedømme) | |Stift (bispedømme) | ||
| | |||
|- | |- | ||
!Militærvesen | !Militærvesen | ||
| | |Kompani | ||
|Bataljon, utskrivingsdistrikt | |Bataljon, utskrivingsdistrikt | ||
|Regiment, divisjon, distriktskommando, krigskommissariat | |Regiment, divisjon, distriktskommando, krigskommissariat | ||
| | |||
|} | |} | ||
Linje 55: | Linje 59: | ||
Norsk komite for byhistorie er tilslutta CIHV. Leiar for den norske komitéen (pr. 2003) er professor Ida Bull, Historisk institutt ved Universitetet i Trondheim NTNU. Bulls professorat ved NTNU er elles tillagt eit særskilt ansvar for [[Hjelp:Lokalhistorie som universitetsfag|lokalhistorie som disiplin]]. | Norsk komite for byhistorie er tilslutta CIHV. Leiar for den norske komitéen (pr. 2003) er professor Ida Bull, Historisk institutt ved Universitetet i Trondheim NTNU. Bulls professorat ved NTNU er elles tillagt eit særskilt ansvar for [[Hjelp:Lokalhistorie som universitetsfag|lokalhistorie som disiplin]]. | ||
: ''Les også: [[Byhistorie]]'' | |||
==Regionshistorie== | ==Regionshistorie== | ||
I vår sjangerinndeling blir «regionshistorie» brukt om framstillingar av historia til område som er større enn to kommunar. Jamført med tabellen over historisk distriktsinndeling (over), vil regionshistorie i hovudsak dekke nivåa frå og med «distrikt» til og med «landsdel». | I vår sjangerinndeling blir «regionshistorie» eller [[Regionalhistorie|«regionalhistorie»]] brukt om framstillingar av historia til område som er større enn to kommunar. Jamført med tabellen over historisk distriktsinndeling (over), vil regionshistorie i hovudsak dekke nivåa frå og med «distrikt» til og med «landsdel». | ||
Området har da gjerne ei naturleg geografisk avgrensing. Ofte vil ein kunne vise til at området har utgjort ei eiga eining i det offentleg styrings- og forvaltningssystemet, eller det kan vere andre former for regional samhandling som er lagt til grunn for avgrensinga (økonomisk integrasjon, kommunikasjonssamanheng, kulturelt fellesskap osv.). | Området har da gjerne ei naturleg geografisk avgrensing. Ofte vil ein kunne vise til at området har utgjort ei eiga eining i det offentleg styrings- og forvaltningssystemet, eller det kan vere andre former for regional samhandling som er lagt til grunn for avgrensinga (økonomisk integrasjon, kommunikasjonssamanheng, kulturelt fellesskap osv.). | ||
Linje 85: | Linje 91: | ||
Det kan visast til fleire tverrnasjonale forskingsprosjekt som har sterk lokalhistorisk relevans. Eit døme er det nordiske ''Skagerrak-Kattegat-prosjektet'' for ein del år sidan, som omfatta kysten av Søraust-Noreg, den svenske vestkysten og delar av Danmark (hovudsakleg Jylland). (Sjå ''Meddelelser'' nr. 1-17 og andre skrifter frå prosjektet, utg. 1982-1991.) Eit anna døme er Ingar Kaldals «Skog. arbeid og dagligliv i kvinners og menns fortellinger fra Trysil og Nord-Värmland etter 1930», som inngjekk i eit større nordisk samarbeidsprosjekt om skogbygdskultur. (Sjå Ingar Kaldal m.fl. (red.): ''Skogsliv. Kulturella processer i nordiska skogsbygder'', Historiska Media, Lund 2000.) | Det kan visast til fleire tverrnasjonale forskingsprosjekt som har sterk lokalhistorisk relevans. Eit døme er det nordiske ''Skagerrak-Kattegat-prosjektet'' for ein del år sidan, som omfatta kysten av Søraust-Noreg, den svenske vestkysten og delar av Danmark (hovudsakleg Jylland). (Sjå ''Meddelelser'' nr. 1-17 og andre skrifter frå prosjektet, utg. 1982-1991.) Eit anna døme er Ingar Kaldals «Skog. arbeid og dagligliv i kvinners og menns fortellinger fra Trysil og Nord-Värmland etter 1930», som inngjekk i eit større nordisk samarbeidsprosjekt om skogbygdskultur. (Sjå Ingar Kaldal m.fl. (red.): ''Skogsliv. Kulturella processer i nordiska skogsbygder'', Historiska Media, Lund 2000.) | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Metode]] | |||
{{F1}}{{ikke koord}} | |||
{{Klasserommet}} |