Georg Fredrik Fasting (1903–1987)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 3. aug. 2020 kl. 10:48 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (To nye kategorier)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Telefonkiosken på Nordre Akershuskai i Oslo havn er den første av Fastings type «Riks» som ble satt opp.
Foto: Anne-Sophie Ofrim (2009).

Georg Fredrik Fasting (født 7. juni 1903 i Spydeberg, død 11. februar 1987 i Trondheim) var arkitekt. Selv om han sto bak en rekke bygninger og reguleringsplaner, er det særlig telefonkiosken «Riks» han huskes for. I og med at disse kioskene nå regnes som bevaringsverdige, og hundre av dem har fått et spesielt vern gjennom en avtale mellom Riksantikvaren, Telemuseet og Telenor, kan man si at det er få arkitekter som har så mange freda «bygninger» stående etter seg, og som er representert så mange steder i landet.

Slekt og familie

Han var sønn av stasjonsmester Michael Sundt Tuchsen Fasting (1879–1953) og lærer Louise Karoline Fasting f. Larsen (1875–1947). Han var bror av forfatter Kåre Bøgh Fasting. Faren tilhørte slekta Fasting, og var sønn av jernbaneingeniør Johan Fasting.

Den 17. september 1935 ble han gift i Bergen domkirke med sykepleier Franzisca Louise Strømme Wærness (1907–1975). Hun var datter av skipsfører Heinrich Wilhelm Wærness og Louise Caroline Strømme.

Liv og virke

Georg Fredrik Fasting ble født i Spydeberg, men vokste opp i Bergen. Han tok i 1923 examen artium ved Bergen katedralskole, og utdanna seg så til arkitekt ved NTH fra 1924 til 1928. 1928–1929 var han arkitektassistent hos Leif Grung. Han var så hos T. Hals Frølich 1929–1932 og hos Sigurd Lunde 1932–1936. I 1936 åpna han egen arkitektpraksis i Bergen, som han drev fram til 1950. Fra 1949 til 1966 var han fylkesarkitekt i Nord-Trøndelag, og bodde da på Finnmarka. Fra 1966 til 1973 var han fylkesarkitekt i Hordaland.

Som nevnt sto han bak en rekke bygninger, blant annet boligbygg, forretningsgårder, skoler og sykehus. Vi kan blant annet nevne Vanførehjemmet i Bergen (1938), Wigandgården (1939–1940) og O2-huset (oppr. Fylkets hus) i Steinkjer. Men hans største bragd som arkitekt var å vinne konkurransen som Oslo Telefonanlegg arrangerte i 1933. De skulle ha en ny design på telefonkioskene, og Fasting tegna en kiosk som skulle utføres i sprøytelakkert jern, og som kunne fraktes ferdig montert og enkelt festes til et betongfundament. Senere ble den laget i lettere materialer, og vekta ble dermed redusert fra 800 til 400 kg. Selve kiosken, som fikk navnet «Riks», er inspirert av funksjonalismen. Det ble produsert omkring 6000 av dem, og de ble satt ut over hele landet. Den siste ble laget i 1995. Telefonkiosken regnes blant det fremste av norsk arkitekturdesign på 1900-tallet, og har også fått internasjonal anerkjennelse. Selv om det ble noen tekniske endringer gjennom åra, er designet i hovedsak det samme – en enkel, funksjonell struktur der assymmetrien i designet gir et særpreg og en eleganse til kioskene.

Fasting var interessert i slektshistorie, og ga i 1960 ut boka Slekten Fasting : 300 år i Norge.

Litteratur og kilder