Georg Reichwein (1593–1667): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «til til» til «til»
(→‎Litteratur: Fjernet overflødig lenke (ser jeg nå)!)
m (Teksterstatting – «til til» til «til»)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 11: Linje 11:


== Hannibalsfeiden ==
== Hannibalsfeiden ==
[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment.
[[Hannibalsfeiden]] brøt ut i desember 1643, da stattholder [[Hannibal Sehested]] rykket inn i [[Sverige]]. Vinteren 1644 ble Reichwein kalt til [[Christiania]] og overført tilbake til Akershusiske nasjonale infanteriregiment. Under krigen holdt han Vinger-avsnittet, og var med på innfall i [[Båhuslen]] og [[Värmland]]. Han var nærmeste underordnede under [[Henrik Bjelke]]. Sammen med Sehested vant han slaget ved Bysjön 22. desember. I juni 1645, noen måneder før krigen var ferdig, ble han forfremmet til oberst, og utnevnt til sjef for det nyopprettede [[Nordlandske regiment]]. I november samme år ble han så sjef for Akershusiske nasjonale infanteriregiment.


== Videre karriere ==
== Videre karriere ==
Linje 31: Linje 31:
Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker.  
Etter at Karl Gustav-krigene var omme, bodde Reichwein på Åker.  


I 1660-årene kjøpte Reichwein gods over hele Hedemarken.<ref>''Fra høvdingsete til herregård''. Utg. Hamar historielag. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020091707533}}.</ref> I 1663 skal Reichwein ha ervervet en større del jordegods som tilhørte kronen, "for gjort Forstrækning under krigen". Dette godset bestod blant annet av Stange-gårdene [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)|Arestad]] (2 skippund bygmalt og 1 skippund rugmel), [[Engen under Arstad nordre (Stange gnr. 17)|Enger Ødegaard]] derunder (2 album landskyld, 1 1/2 hud) og [[Tokstad (Stange gnr. 7/1)|Togstad]] (4 huder). [[Kjonerud (Stange gnr. 6/1)|Kjonerud]] (3 huder) og Linstad (2 huder).<ref>Huitfeldt-Kaas, H.J. (Henrik Jørgen): ''Generalmajor Georg Reichwein''. xx#. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011011820007}}.</ref> Andre gårder han skal ha kjøpt i Stange var [[Sanderud (Stange gnr. 1/1)|Sanderud]], [[Tømte (Stange gnr. 8)|Tømte]], [[Hverven (Stange gnr. 31/1)|Hverven]], [[Musli (Stange gnr. 32/1)|Musli]], Gunnarrud, Gulkunrud, [[Ven (Stange gnr. 81/1)|Ven]], [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)|Rekstad]] og Østby. Han eide også gårder i Ringsaker, Løten, på Toten, Fron, Vang i Valdres, samt i Nes i Akershus.
I 1660-årene kjøpte Reichwein gods over hele Hedmarken.<ref>''Fra høvdingsete til herregård''. Utg. Hamar historielag. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020091707533}}.</ref> I 1663 skal han ha ervervet en større del jordegods som tilhørte kronen, "for gjort Forstrækning under krigen". Dette godset bestod blant annet av Stange-gårdene [[Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1)|Arstad]] (2 skippund bygmalt og 1 skippund rugmel), [[Engen under Arstad nordre (Stange gnr. 17)|Enger Ødegård]] derunder (2 album landskyld, 1 1/2 hud) og [[Tokstad (Stange gnr. 7/1)|Togstad]] (4 huder). [[Kjonerud (Stange gnr. 6/1)|Kjonerud]] (3 huder) og Linstad (2 huder).<ref>Huitfeldt-Kaas, H.J. (Henrik Jørgen): ''Generalmajor Georg Reichwein''. xx#. 1899. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011011820007}}.</ref> Andre gårder han skal ha kjøpt i Stange var [[Sanderud (Stange gnr. 1/1)|Sanderud]], [[Tømte (Stange gnr. 8)|Tømte]], [[Hverven (Stange gnr. 31/1)|Hverven]], [[Musli (Stange gnr. 32/1)|Musli]], Gunnarrud, Gulkunrud, [[Ven (Stange gnr. 81/1)|Ven]], [[Rekstad (Stange gnr. 82/1)|Rekstad]] og Østby. Han eide også gårder i Ringsaker, Løten, på Toten, Fron, Vang i Valdres, samt i Nes i Akershus.


Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania.
Han ble amtmann over [[Bergenhus amt]] og sjef for Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment i 1666, og det var i Bergen han døde 5. mai 1667. Han er begravet i Christiania.
Linje 45: Linje 45:
#Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651.
#Hans Reichwein, offiser (kaptein), død kort etter 1651.
#Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst.
#Henrik Reichwein, offiser. Gift 1656 med Anne Paulsdatter Thrane, enke etter rådmann Helle Bertelsen i Christiania. Henrik Reichwein døde allerede året etter, begravet i Christiania 10. mai 1657. Anne Paulsdatter giftet seg tredje gang 1662 med borger i Christiania Thomas Holst.
#Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd ipå Hadeland Niels Bendtsen, andre gang med Catharina Larsdatter Sverdrup.
#Georg Reichwein, offiser (oberst) død på Vingnes ved Lillehammer 1715. Gift første gang med Lisbeth Ottesdatter (Gyldenaar), enke etter fogd Hadeland Niels Bendtsen, andre gang med Catharina Larsdatter Sverdrup.


''I tredje ekteskap (med Inger Rytter):''
''I tredje ekteskap (med Inger Rytter):''
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer