Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]]. | Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]]. | ||
Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. | Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner. | ||
I | |||
1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner. | |||
Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]]. | Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]]. | ||
| Linje 18: | Linje 14: | ||
Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier. | Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier. | ||
Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som | Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved [[Leif Sinding]] etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt . Richter hadde også en ledende rolle i blant annet ''Himmel og helvete'' (1969). Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970). | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||