Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren | Georg Richter var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918). Han var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Georg Richter (Albert) De vergeløse 1939.jpg|Richter i hovedrollen som «Albert» i ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]''.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1939}} | |||
Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]]. | Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren. Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]]. | ||
Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner. | Georg Richter tok [[examen artium]] i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som lystspillkunstner. | ||
Den 26. mai 1941 ble han arrestert under [[skuespillerkonflikten 1941]]. Han satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] til 5. juli 1941. | |||
Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]]. | Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i 1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]]. | ||
Linje 14: | Linje 17: | ||
Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier. | Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier. | ||
Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som | Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved [[Leif Sinding]] etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt . Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970). Richter hadde også en ledende rolle i blant annet ''Himmel og helvete'' (1969). | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Linje 35: | Linje 38: | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955] | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66] | ||
*{{Hbr1-1|pc00000002097734|Georg Richter}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Richter,Georg}} | {{DEFAULTSORT:Richter,Georg}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] |