Georg Richter: Forskjell mellom sideversjoner

 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Georg Richter  var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med  skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918).  Han  var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.
Georg Richter  var sønn av den tyske skuespilleren Georg Alexander - eg. Werner Louis Georg Lüddeckens - (1888-1945) og skuespiller Aud Egede-Nissen - kjent som [[Aud Richter]] - (1893–1974). Han var først gift med Ingeborg Steffens (1907-1982), ekteskapet oppløst, deretter med  skuespiller Bertha (“Lille-Bertha”) Smedsgaard (1924-1997), ekteskapet oppløst, deretter med Vibeke Falk f. Mowinckel (f. 1918).  Han  var dattersønn av politiker og postmester [[Adam Egede-Nissen]] (1868-1953) og nevø av blant andre skuespilleren [[Ada Kramm]] (1899-1981) og skuespilleren [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). Navnet ''Richter'' hadde han fra stefaren, filmskuespilleren Paul Martin Eduard Richter (1887-1961), som var gift med moren mellom 1924 og 1931.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==  
{{thumb|Georg Richter (Albert) De vergeløse 1939.jpg|Richter i hovedrollen som «Albert» i ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]''.|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1939}}
Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren  og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren.  Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].
Richter var del av en stor skuespillerfamilie, der moren  og flere av hennes søsken var skuespillere, i tillegg til faren og stefaren.  Allerede i ungdommen oppførte han selvlagede skuespill sammen med [[Gerd Høst]] og [[Arvid Nilssen]] på hjemstedet [[Høvik]] i [[Bærum kommune]].


Georg Richter tok examen artium i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som  lystspillkunstner.
Georg Richter tok [[examen artium]] i 1935, og var deretter elev i to år ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh, USA. Da han kom tilbake til Norge, var han kort tid ved [[Søilen Teater]], før han i 1938 ble ansatt på [[Det Norske Teatret]], hvor han var til 1950. I 1943-1944 var han for øvrig innom [[Centralteatret]]. På Det Nye Teater etablerte han seg særlig som  lystspillkunstner.
 
Den 26. mai 1941 ble han arrestert under [[skuespillerkonflikten 1941]]. Han satt på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] til 5. juli 1941.


Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i  1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]].
Richter var ved [[Riksteatret]] 1952-1956, hvor han hadde såpass ulike roller som ''Mackie Kniven'' i ''Tolvskillingsoperaen'' (1953) og ''Nils Lykke'' i ''Fru Inger til Østråt'' (1956). Mellom 1957 og 1959 hadde han oppgaver på både [[Folketeatret]] og [[Trøndelag Teater]], før han ble tilknyttet [[Den Nationale Scene]] i  1960. Her ble han til 1968. De siste fire årene av sitt liv var han tilknyttet [[Oslo Nye Teater]].
Linje 14: Linje 17:
Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier.
Mens han var ved Trøndelag Teater og Den Nationale Scene, virket Richter også som instruktør, og iscenesatte flere lystspill og komedier.


Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved [[Leif Sinding]] etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt . Richter hadde også en ledende rolle i blant annet  ''Himmel og helvete'' (1969). Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970).
Richter var også filmskuespiller. Han debuterte i 1939 i hovedrollen som vergerådsbarnet «Albert» i den sosialrealistiske indignasjonsfilmen ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'', produsert, regi og manus ved [[Leif Sinding]] etter en roman med samme tittel av [[Gabriel Scott]] som kom ut samme år. Dette ble en stor publikumssuksess og en samfunnsvekker og det første sosiale drama og film som satte problemer under debatt . Richter hadde også roller i filmer som ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' (1940), ''[[De dødes tjern (film)|De dødes tjern]]'' (1958), ''Olsenbanden'' (1969), ''Olsenbanden og Dynamitt-Harry'' (1970) og ''Douglas'' (1970). Richter hadde også en ledende rolle i blant annet ''Himmel og helvete'' (1969).


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Linje 35: Linje 38:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/1364/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1955]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49309/201/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]
*{{Hbr1-1|pc00000002097734|Georg Richter}}.
{{DEFAULTSORT:Richter,Georg}}
{{DEFAULTSORT:Richter,Georg}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer