Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(retter fra Oslo til Christiania) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
<onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]], død [[1850]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849). | <onlyinclude>'''[[Georg Sverdrup]]''' (født '''Jørgen Sverdrup''' [[25. april]] [[1770]], død [[1850]]) var filolog og politiker. Han var sønn av proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829), og ble gift i 1804 i Roskilde med Petronelle Marie Treschow (1781–1849). | ||
Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude> | Sverdrup tok embetseksamen i [[filologi]] ved [[Københavns universitet]] i [[1798]], og ble professor i [[gresk]] samme sted i [[1805]]. I [[1813]] ble han professor ved [[Universitetet i Oslo|universitetet i Christiania]]. Han var president for [[Riksforsamlingen]] da [[Grunnloven]] ble vedtatt i [[1814]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Da universitetet i Christiania ble opprettet i [[1811]] (under navnet Det Kongelige | <onlyinclude>Da universitetet i Christiania ble opprettet i [[1811]] (under navnet Det Kongelige Fredriks Universitet), fantes det en stor boksamling som skulle danne kjernen i [[Universitetsbiblioteket]]. Men på grunn av krigshandlingene kunne de omkring 50 000 bindene ikke fraktes fra København til Christiania. Da de endelig kom frem var det ikke penger til gode nok lokaler, og først i [[1828]] kunne biblioteket komme i full drift, da med omkring 90 000 bind. Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til [[1845]]. Den nye bygningen til [[Universitetsbiblioteket i Oslo]], som ble åpnet i [[1999]], har fått navn etter Sverdrup. </onlyinclude> | ||
På Riksforsamlingen var han en av lederne for [[Selvstendighetspartiet]]. Han var videre medlem av konstitusjonskomitéen, og den [[17. mai]] var han forsamlingens president. I periodene [[1818]]–[[1820]] og [[1824]]–[[1826]] var han stortingsrepresentant. | På Riksforsamlingen var han en av lederne for [[Selvstendighetspartiet]]. Han var videre medlem av konstitusjonskomitéen, og den [[17. mai]] var han forsamlingens president. I periodene [[1818]]–[[1820]] og [[1824]]–[[1826]] var han stortingsrepresentant. | ||