Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(setter inn portrett og utvider/presiserer teksten.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gerd Marie Nissen-Meyer.jpg|Gerd Marie Nissen-Meyer.|Hentet fra ''Studentene fra 1934'' (1959)}} | {{thumb|Gerd Marie Nissen-Meyer.jpg|Gerd Marie Nissen-Meyer.|Hentet fra ''Studentene fra 1934'' (1959)}} | ||
'''[[Gerd Marie Nissen-Meyer]]''' f. Hvardal (født 27. mai 1915 på [[Lillehammer]], død 8. februar 2016) bodde i [[Oslo]]. | '''[[Gerd Marie Nissen-Meyer]]''' f. Hvardal (født 27. mai 1915 på [[Lillehammer]], død 8. februar 2016) bodde i [[Oslo]]. Hun var kjemitekniker og husmor. | ||
Hun var datter av bryggerimester [[Jørgen Martinus Hvardal (f. 1861)|Jørgen Martinus Hvardal]] (1868-1933) og [[Ellinor Bernardine Hvardal (f. 1886)|Ellinor Bernardine Hvardal]] f. Holst (f. 1886) og ble gift i 1940 med lege [[Roar Nissen-Meyer (1914–2008)|Roar Nissen-Meyer]] (1914–2008). De fikk tre barn. | Hun var datter av bryggerimester [[Jørgen Martinus Hvardal (f. 1861)|Jørgen Martinus Hvardal]] (1868-1933) og [[Ellinor Bernardine Hvardal (f. 1886)|Ellinor Bernardine Hvardal]] f. Holst (f. 1886) og ble gift i 1940 med lege [[Roar Nissen-Meyer (1914–2008)|Roar Nissen-Meyer]] (1914–2008). De fikk tre barn. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Gerd Marie Hvardal ble student i 1934 og studerte studerte deretter ved [[Universitetet i Oslo]], hvor hun tok kjemi bifag og hovedfagsparktikum. Hun var ved Kaiser Wilhelm Institut i Berlin 1937-1938, og deretter var hun ansatt ved Nyegaard & Co, biologisk avdeling, fra 1938 til 1941. | Gerd Marie Hvardal ble student i 1934 og studerte studerte deretter ved [[Universitetet i Oslo]], hvor hun tok kjemi bifag og hovedfagsparktikum. Hun var ved Kaiser Wilhelm Institut i Berlin 1937-1938, og deretter var hun ansatt ved Nyegaard & Co, biologisk avdeling, fra 1938 til 1941. | ||
I 1941 fullførte ektemannen medisinsk embetseksamen, og hun fulgte med ham til Grong, da han fikk stiling som amanuensis for distriktslegen der. Ekteparet var involvert i med illegalt arbeid for motstandsbevegelsen, og i februar 1943 måtte de flykte til [[Sverige]]. Ektemannen flykta videre til [[Storbritannia]] og kom inn i [[Kompani Linge]], hun arbeidet for Den norske mottagersentral for flyktninger i Sverige 1943-1945. | |||
Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bodde hun på [[Silurveien (Oslo)|Silurveien sykehjem]] i Oslo. Nissen-Meyer døde et halvt år etter 100-årsdagen og ble bisatt fra [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Hun etterlot seg tre barn samt barnebarn og oldebarn. | Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bodde hun på [[Silurveien (Oslo)|Silurveien sykehjem]] i Oslo. Nissen-Meyer døde et halvt år etter 100-årsdagen og ble bisatt fra [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Hun etterlot seg tre barn samt barnebarn og oldebarn. | ||